Forskjell mellom versjoner av «Nedre Ullevål»
(Bilde nr. 5) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | [[Fil:Nedre Ullevål 5.jpg|miniatyr|600x600pk|Ullevål tårn, Nedre Ullevål 5. Foto: Helge Høifødt]] | ||
'''Nedre Ullevål''', [[Ullevål (strøk)|Ullevål]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra nedre del av [[Ullevålsalléen]] østover mot [[Ullevål sykehus|Ullevål Sykehus]]. Navnet vedtatt 1952. | '''Nedre Ullevål''', [[Ullevål (strøk)|Ullevål]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra nedre del av [[Ullevålsalléen]] østover mot [[Ullevål sykehus|Ullevål Sykehus]]. Navnet vedtatt 1952. | ||
Revisjonen fra 23. aug. 2021 kl. 19:08
Nedre Ullevål, Ullevål, bydel St. Hanshaugen, fra nedre del av Ullevålsalléen østover mot Ullevål Sykehus. Navnet vedtatt 1952.
1–3 og 2–4 samt Ullevålsalleen 5. Fem lamellblokker. 7, 9 og 11 tre punkthus med Y-formet grunnplan. Alle blokkene oppført for ansatte ved Ullevål sykehus 1949–56, arkitekter Morseth og Wiel Gedde. De tre første (2, 3 og 4) med til sammen 131 leiligheter ble oppført som sykesøsterboliger i 1949. Disse blokkene var organisert som Ullevålsøstrenes Boliglag A/L med OBOS som forretningsfører. To av høyblokkene (nr. 7 og 9) på 8 etasjer med til sammen 256 hybler stod ferdig i 1952, de ble oppført for øvrig kvinnelig betjening på sykehuset. Dette borettslaget fikk navnet Ullevålbetjeningens Borettslag A/L. Disse to blokken stod ferdig til de olympiske leker i 1952, og ble da brukt som deltagerlandsby (se nr. 9). De tre siste blokkene kom til i 1954/56 (to lamellblokker – nr. 1 og Ullevålsalleen 5 samt den tredje av høyblokkene nr. 11 på 9 etasjer, med til sammen 258 boliger). Disse ble innlemmet i borettslaget Ullevålsøstrenes Boliglag A/L.
Eter den store sykehusreformen i 2001 da de kommunale sykehusene ble overtatt av staten, solgte Oslo kommune ansatteboligene sine til ABG Sundal Collier og Ivar Tollefsen. De er nå en del av Tollefsens Fredensborg Bolig. Selskapet har planer om sanering av de gamle sykepleierboligene og bygging av i overkant av 400 nye leiligheter fordelt på punkt- og lamellhus, i tillegg til at deler av eksisterende bebyggelsen oppgraderes.
5. «Ullevål tårn», boligblokk oppført 2015 med trekledd fasade med store vindusbånd og karakteristiske balkonger, arkitekter Code. Bygningen ble tildelt Oslo bys arkitekturpris 2016. Her lå tidligere de gamle borettslagenes vaskeri og vaktmesterbolig, et lite murhus oppført samtidig med de første blokkene i 1949.
8. Collettløkka barnehage.
9. Ullevål studentby. To av de tre stjerneformede høyblokkene ved veien ble oppført i forbindelse med de Olympiske vinterleker i 1952 som Ullevål Olympiakvarter. Blokkene var i flere tiår reservert for ansatte ved Ullevål sykehus og for studenter ved Oslo- og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad (OAS). De ble kjøpt av OAS og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), restaurert og gjenåpnet som studentboliger 1999. Det er i alt 208 boenheter; 28 single-leiligheter, 44 parleiligheter og 136 hybler.
I den ene av blokkene er det også lokaler for Det medisinske fakultets Institutt for helse og samfunn, Avdeling for sykepleievitenskap. De andre avdlingene og instituttets kontorer ligger i Fredrik Holsts hus like ved, med adresse Kirkeveien 166.