Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollbakken»

Nåværende revisjon fra 24. sep. 2023 kl. 12:16

Holmenkollbakken under VM på ski i 2011. Foto: Oskar Karlin / Wikimedia Commons

Holmenkollbakken, Holmenkollen, hoppbakke, av mange regnet som verdens fornemste. Opprinnelig bygd 1892 (bakkerekord 21,5 m), senere ombygd en rekke ganger. Holmenkollbakken er arena for det årlige Holmenkollrennet (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprenn i VM 1930, OL 1952 og VM i stor bakke 1966, 1982 og 2011. NM ble arrangert her 1986, 1995, 2004, 2006, 2011, 2015 og 2018.

Starthuset ruver 60 m over bakken og ligger ca. 417 moh. Tilløpet er 96 m langt og er på det bratteste 36 grader. I øverste del av unnarennet (kulen) var det tidligere et bygg på tre etasjer som bl.a. hadde restaurant. Skimuseet hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innbygd i fjellet. En ny liten bar i starthuset åpnet 2010. Sletta og nederste del av unnarennet er dannet ved flere utgravinger av Besserudtjernet og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet er det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. Fra 1982 til 2007 ble amfiet nederst i Holmenkollbakken fylt med vann til et 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet.

EmbedVideo received the bad id "KttIFXcnv50" for the service "vimeo".

Video fra Holmenkollbakken i 1982

Holmenkollen nasjonalanlegg omfatter i tillegg skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m. Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, avduket 1984 (utført av Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (utført av Finn Eriksen), flyttet hit 1964 fra Framhuset på Bygdøy. Til ski-VM i 2011 kom en ny skulptur på nordsiden av bakken, Bikkja i bakken, utført av Elena Engelsen.

Skiforeningen står for driften av Holmenkollen nasjonalanlegg, som benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangementer har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016, samt internasjonale vinteridrettsleker for døve 1987. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært et av Norges mest populære turistmål om sommeren med over 1 mill. besøkende. Det ble tidligere arrangert konserter, bl.a. en årlig sommerkonsert i juni med Oslo-Filharmonien, og underholdning av forskjellig slag. I 1973 og 1974 foregikk rockfestivalen Ragnarock her.

Historikk

Bakken under det spesielle hopprennet på Holmenkolldagen 9. mars 1952. Også dette rennet ble vunnet av olympiamesteren Arnfinn Bergmann. - Foto R. C. Wilse / Public Domain

Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtagere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen 1887, og Fritz Huitfeldt. I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført 1913 og var 9,5 m høyt. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt ut om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Under den annen verdenskrig ble bakken liggende i tyskernes militæranlegg, Holmenkollen leir, og det var satt opp en maskinkanon på toppen av tårnet.

Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m.

I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny Midtstubakke (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer. I 2019 ble bakken tildelt Houens fonds diplom.

RBr/KAT

Bakkerekorder

Bakkerekorder menn

År	Navn	Meter
1892	Arne Ustvedt	21,5
1893	Ingemann Sverre	22
1894	Jonas Holmen	22,5
1894	Iver Dahl	23
1896	Kristian Tandberg	24
1896	Cato Aall	24,5
1897	Eivind Roll	25
1897	Morten Hansen	25,5
1902^*	Reidar Gjølme	29,5
1909	Leif Berg	31
1911^*	Tore Viker	33
1914^*	Paul Braaten	33,5
1914	Johs. Thomassen	34
1914	Ole Grimsby	35
1917^*	Gregorius Gravli	35,5
1917	Hans O. Oset	36
1917	Inge Roll	37,5
1918^*	Ivar S. Dahl	38
1918	Josef Henriksen	42
1922	Narve Bonna	43,5
1922	Jacob Tullin Thams	46
1928^*	Harald Sørensen	47
1928	Hans Vinjarengen	47,5
1928	Alf Andersen	48
1929	Roar Hellum	48,5
1929	Bjarne Rosen	49,5
1929	Arvid Smedsrud	50
1930	Olaf Ulland	50,5
1930	Knut Kobberstad	51
1930	Reidar Andersen	52
1938	Trygve Gundersen	54,5
1939^*	Harry Lagert	55
1939	Thorstein Skinnarland	57
1939	Magnar Fosseide	58
1939	Ole Jansen	58
1939	Tore Fossbekk	59
1939	Einar Burdal	59,5
1939	Sven Selånger, Sverige	62
1940^*	Reidar Karlsen	65,5
1940	Sigurd Haanes	66
1940	Jens Østby	68
1940	Kolbjørn Skjæveland	68,5
1947^*	Olav Stavik	70
1947	Hans Kaarstein	71
1959^*	Otto Leodolter, Østerrike	71,5
1962	Tormod Knutsen	73,5
1962	Yosuke Eto, Japan	78
1962	Toralf Engan	78,5
1962	Toralf Engan	80,5
1963^*	Gene Kotlarek, USA	81,5
1963	Torbjørn Yggeseth	84,5
1964	Veikko Kankkonen, Finland	85
1964	Veikko Kankkonen, Finland	87
1965	Lars Grini	89
1968	Gjert Andersen	89
1968	Bjørn Wirkola	91
1969	Topi Mattila, Finland	92
1976	Karl Schnabl, Østerrike	96,5
1977	Thomas Meisinger, Øst-Tyskland	98,5
1980^*	Tom Levorstad	105
1980	Ole Bremseth	108,5
1981	Primoz Ulaga, Jugoslavia	109,5
1985	Heiko Hunger, Øst-Tyskland	110,5
1992^*	Jon Inge Kjørum	113,5
1993	Steinar Solhaug	114,5
1994	Mario Stecher, Østerrike	126,5
1997	Håvard Lie	127
1999^*	Olav Magne Dønnem	131
2000	Sven Hannawald, Tyskland	132,5
2005	Andreas Widhölzl, Østerrike	134
2006	Tommy Ingebrigtsen	136
2010*	Andreas Kofler, Østerrike	139,5
2011	Andreas Kofler, Østerrike	141
2019	Robert Johansson	144

Bakkerekorder kvinner

2000	Helena Olsson, Sverige	101
2001	Daniela Iraschko, Østerrike	110
2002	Anette Sagen	116
2004	Anette Sagen	127,5
2005	Anette Sagen	128
2013*	Sarah Hendrickson, USA	133,5
2013	Sara Takanashi, Japan	134
2016	Maren Lundby	136,5
2016	Sara Takanashi, Japan	137,5

^* Bakken bygd større

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til [[Olympiske vinterleker 1952|OL 1952]] ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m.
-I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny [[Midtstubakken|Midtstubakke]] (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer.
+I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny [[Midtstubakken|Midtstubakke]] (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer. I 2019 ble bakken tildelt [[Houens diplom|Houens fonds diplom.]]
 ''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]''