Forskjell mellom versjoner av «Oslogjengen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
«'''Oslogjengen»''', SOE ''(Special Operations Executive)'', Milorgs aksjonsgruppe i Oslo 1944–45 som drev sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Gruppen som var en del av [[Kompani Linge]], samarbeidet tett med Milorgs sentrale ledelse. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret i [[Akersgata]] 55 19. mai 1944, sprengning av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten i «Norske Folk-bygget, [[Grensen]] 17, 3. og 6. juni 1944, sprengning av flydeler i bussgarasjen i [[Moldegata]] på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] 13. august 1944 og sprengningen av NSBs administrasjonskontor på [[Jernbanetorget]] 14. mars 1945. 2. mai 1945 sikret gruppen seg Politi- og Justisdepartementets arkiver, slik at de ikke skulle bli ødelagt. I frigjøringsdagene hadde Oslogjengen vaktoppdrag for kongefamilien. | «'''Oslogjengen»''', SOE ''(Special Operations Executive)'', Milorgs aksjonsgruppe i Oslo 1944–45 som drev sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Gruppen som var en del av [[Kompani Linge]], samarbeidet tett med Milorgs sentrale ledelse. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret i [[Akersgata]] 55 19. mai 1944, sprengning av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten i «Norske Folk-bygget, [[Grensen]] 17, 3. og 6. juni 1944, sprengning av flydeler i bussgarasjen i [[Moldegata]] på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] 13. august 1944 og sprengningen av NSBs administrasjonskontor på [[Jernbanetorget]] 14. mars 1945. 2. mai 1945 sikret gruppen seg Politi- og Justisdepartementets arkiver, slik at de ikke skulle bli ødelagt. I frigjøringsdagene hadde Oslogjengen vaktoppdrag for kongefamilien. | ||
| − | Leder for Oslogjengen var Gunnar Sønsteby (1918–2012), medlemmene var for øvrig var Max Manus (1914–96), William Houlder (1917–84), Gregers Gram (1917–44), Arthur Pevik (1915–74), Edvard Tallaksen (1918–44), Tor Greiner Stenersen (1917–44), Andreas Aubert (1910–56) og Henrik Hop (1918–88) i Operasjon Buzzard, Viggo Axelsen (1912–82), Martin Olsen (1920–79) og Birger Rasmussen (1920–2007). | + | Leder for Oslogjengen var Gunnar Sønsteby (1918–2012), medlemmene var for øvrig var Max Manus (1914–96), William Houlder (1917–84), Gregers Gram (1917–44), Arthur Pevik (1915–74), Edvard Tallaksen (1918–44), Tor Greiner Stenersen (1917–44), Andreas Aubert (1910–56) og Henrik Hop (1918–88) i [[Operasjon Buzzard]], Viggo Axelsen (1912–82), Martin Olsen (1920–79) og Birger Rasmussen (1920–2007). |
Tor Stenersen ble såret i kamp med Gestapo 13. desember 1943, ble dømt til døden og satt fengslet på Akershus. Etter et fluktforsøk ble han torturert og henretet 1. april 1944. | Tor Stenersen ble såret i kamp med Gestapo 13. desember 1943, ble dømt til døden og satt fengslet på Akershus. Etter et fluktforsøk ble han torturert og henretet 1. april 1944. | ||
Revisjonen fra 31. des. 2023 kl. 13:59
«Oslogjengen», SOE (Special Operations Executive), Milorgs aksjonsgruppe i Oslo 1944–45 som drev sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Gruppen som var en del av Kompani Linge, samarbeidet tett med Milorgs sentrale ledelse. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret i Akersgata 55 19. mai 1944, sprengning av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten i «Norske Folk-bygget, Grensen 17, 3. og 6. juni 1944, sprengning av flydeler i bussgarasjen i Moldegata på Bjølsen 13. august 1944 og sprengningen av NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget 14. mars 1945. 2. mai 1945 sikret gruppen seg Politi- og Justisdepartementets arkiver, slik at de ikke skulle bli ødelagt. I frigjøringsdagene hadde Oslogjengen vaktoppdrag for kongefamilien.
Leder for Oslogjengen var Gunnar Sønsteby (1918–2012), medlemmene var for øvrig var Max Manus (1914–96), William Houlder (1917–84), Gregers Gram (1917–44), Arthur Pevik (1915–74), Edvard Tallaksen (1918–44), Tor Greiner Stenersen (1917–44), Andreas Aubert (1910–56) og Henrik Hop (1918–88) i Operasjon Buzzard, Viggo Axelsen (1912–82), Martin Olsen (1920–79) og Birger Rasmussen (1920–2007).
Tor Stenersen ble såret i kamp med Gestapo 13. desember 1943, ble dømt til døden og satt fengslet på Akershus. Etter et fluktforsøk ble han torturert og henretet 1. april 1944.
Ved Olaf Ryes plass lå det til 1977 lå en eldre leiegård med Plasskafeen i første etasje. Her ble Gregers Gram og Edvard Tallaksen lurt i et bakhold av Gestapo 13. november 1944. Under skuddvekslingen som oppstod, ble Edvard Tallaksen alvorlig såret og Gregers Gram drept. Tallaksen ble fraktet til Akershus, der han etter tortur tok sitt eget liv. På veggen ved Markveien 35 står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om denne hendelsen.