Vøyenvollen

Hovedbygningen på Vøyenvollen fotografert i 2007. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon

Vøyenvollen, Vøienvolden, Maridalsveien 120, løkke på Bymarken. Borgermester Johan Petersen Bergman overtok i 1684 denne løkken, en tidel av Vøyen gård, som i 1629 ble lagt ut til bymark. På 1700-tallet skiftet Vøyenvollen stadig eiere. Omkring 1790 ble løkken utvidet med Posteløkken på den andre siden av Maridalsveien, oppkalt etter Johan Post, eier omkring 1700. I 1792 ble Vøyenvollen kjøpt av assessor Jørgen Wilhelm Brochmann og fikk navnet Brochmannshaugen.

Våningshuset ble oppført 1710, restaurert ved Magnus Poulsson 1917 for Sverre og Ingrid Udnæs; de var gårdens siste private eiere. Huset ble totalrenovert og delmodernisert. Nesten alt både inne og ute ble totalfornyet og den lave sidefløyen med kjøkken, anretning og pikeværelse ble bygd. Vøyenvollen eies fra 1955 av Fortidsminneforeningen og er fredet etter kulturminneloven. Her finnes i dag bl.a. kontorer for Fortidsminneforeningen og frem til 2018 også Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Anlegget som er Oslos mest komplette og best bevarte gårdstun, er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Vøyenvoll-kompleksene er fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget på Vøyenvollen, oppført av Kristiania kommune 1916–26. De ble bygd som tre kvartaler på østsiden av Stockfleths gate og en lang husrekke på vestsiden, øst for friområdet som tidligere het Ivar Aasens plass. Gårdene anses som bevaringsverdige. Boligkompleksene hadde da de var nye til sammen 371 leiligheter; de har adresser til Stockfleths gate, Thurmanns gate, Gustav Jensens gate og Fjørtofts gate. Gjort om til tre private borettslag 1951–62.