Forskjell mellom versjoner av «Byarkitekten»
(lenke) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Byarkitekten''', tidligere kommunal etat, opprettet 1897, med ansvar for tilsyn med vedlikeholdet av kommunens bygninger, og prosjektering og bygging av nye kommunale bygg. Byarkitekten hadde også ansvaret for byens utsmykning ved festlige anledninger og tilsynet med kommunens samling av flagg, og fra 1917 til 1947 tilsynet med monumenter som kommunen hadde overtatt. Skoler og sykehusbygninger tok mest ressurser de første tiårene, fra 1926 også mange kommunale boligbygg. | '''Byarkitekten''', tidligere kommunal etat, opprettet 1897, med ansvar for tilsyn med vedlikeholdet av kommunens bygninger, og prosjektering og bygging av nye kommunale bygg. Byarkitekten hadde også ansvaret for byens utsmykning ved festlige anledninger og tilsynet med kommunens samling av flagg, og fra 1917 til 1947 tilsynet med monumenter som kommunen hadde overtatt. Skoler og sykehusbygninger tok mest ressurser de første tiårene, fra 1926 også mange kommunale boligbygg. | ||
| − | Byarkitekten ble utskilt fra [[ | + | Byarkitekten ble utskilt fra [[stadskonduktøren]], som ble delt i fire etater 1896–1899. Lovgivningen hadde ikke krav om at byer skulle ha stadsarkitekt, og opprettelsen av stillingen var et kommunalt vedtak. Stillingen hadde tittelen ''stadsarkitekt'' til 1918. Fra 1926 ble boligrådet utvalg for byarkitektens ansvarsområder. |
Fra 1919 ble rørleggerverkstedet, teglverkskontoret og det bygningstekniske vedlikeholdskontoret utskilt fra Byarkitekten. I 1926 ble boligdirektørens tekniske avdelinger, også det det bygningstekniske vedlikeholdet, slått sammen med Byarkitekten. | Fra 1919 ble rørleggerverkstedet, teglverkskontoret og det bygningstekniske vedlikeholdskontoret utskilt fra Byarkitekten. I 1926 ble boligdirektørens tekniske avdelinger, også det det bygningstekniske vedlikeholdet, slått sammen med Byarkitekten. | ||
Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 18:54
Byarkitekten, tidligere kommunal etat, opprettet 1897, med ansvar for tilsyn med vedlikeholdet av kommunens bygninger, og prosjektering og bygging av nye kommunale bygg. Byarkitekten hadde også ansvaret for byens utsmykning ved festlige anledninger og tilsynet med kommunens samling av flagg, og fra 1917 til 1947 tilsynet med monumenter som kommunen hadde overtatt. Skoler og sykehusbygninger tok mest ressurser de første tiårene, fra 1926 også mange kommunale boligbygg.
Byarkitekten ble utskilt fra stadskonduktøren, som ble delt i fire etater 1896–1899. Lovgivningen hadde ikke krav om at byer skulle ha stadsarkitekt, og opprettelsen av stillingen var et kommunalt vedtak. Stillingen hadde tittelen stadsarkitekt til 1918. Fra 1926 ble boligrådet utvalg for byarkitektens ansvarsområder.
Fra 1919 ble rørleggerverkstedet, teglverkskontoret og det bygningstekniske vedlikeholdskontoret utskilt fra Byarkitekten. I 1926 ble boligdirektørens tekniske avdelinger, også det det bygningstekniske vedlikeholdet, slått sammen med Byarkitekten.
Fra 1898 hadde etaten ni stillinger for arkitekter, men noen av byggeprosjektene ble likevel satt ut til private arkitekter. I 1947 hadde etaten 68 ansatte. I 1968 ble Byarkitekten og Vedlikeholdssjefens etat slått sammen til en ny etat – Byggedirektøren, senere Byggeetaten, 1990–2004 Boligbedriften, fra 2004 Boligbygg Oslo KF.
I Aker herred var Harald Bødtker bygningssjef og kommunearkitekt i samme stilling fra 1899 til 1923, mens Georg Greve var kommunearkitekt fra 1923 til 1947.
BYARKITEKTER
| 1898 | Holm Munthe | Tittel stadsarkitekt, død 1898, Munthe hadde vært leder for stadskonduktørens kontor for kommunale bygningsarbeider fra 1887 |
| 1898–1919 | Balthazar Lange | Tittel stadsarkitekt til og med 1917, Lange var tidligere bygningsinspektør |
| 1920–1940 og 1945 | Harald Aars | |
| 1945–1947 | Peter Daniel Hofflund | |
| 1948–1950 | Georg Greve | Kommunearkitekt i Aker 1923–1947 |
| 1950–1968 | Peter Daniel Hofflund | Stillingen nedlagt 1.2.1968 |