Det Norske Teatret
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartNorske Teatret, Det, Kristian IV's gate 4–10, regnes for vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk. Det ble opprettet 1912 som et privat foretak etter at Hulda Garborg hadde banet veien med sitt spellag. Formålet var å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har siden vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene.
Bygningen, tegnet av A/S Arkitektkontoret 4B, ble innviet 19. sept. 1985. Foajéen med publikumsinngangen vender mot Sehesteds gate, noe som gir inntrykk av en åpen forplass foran bygningen; den dominerende fasaden i tegl, glass og kobber ville ellers passet dårlig inn i Kristian IVs gates trange gateløp. Bygningen inneholder to scener, dessuten fire prøvesaler som også kan benyttes til forestillinger, samt et dansestudio. Hovedscenen er på 1300 m2, har opptil 1000 tilskuerplasser, og er svært avansert teknisk utstyrt. Scene 2 i underetasjen er på 400 m2 og har 200 tilskuerplasser. Det spilles også på Prøvesalen med 120 plasser.
Historikk.
Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Oslo 6. okt. 1913 i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate. Teatret holdt til her til 1931, før det en tid leide Centralteatrets lokale i Akersgata. Fra 1934 var teateret tilbake i Bøndernes hus, 1941–45 holdt det til i det senere Edderkoppens lokaler på St. Olavs plass. I tillegg til å bygge opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av Garborg, Duun, Braaten, Ørjasæter og Vesaas, spilte teatret såvel moderne som klassisk utenlandsk dramatikk, og regissører som Agnes Mowinckel og Knut Hergel var eksponenter for en eksperimentell holdning. Under krigen tiltvang nazistene seg ledelsen av teateret 1942–45, og ble møtt med boikott fra publikum.
6. sept. 1945 åpnet Det Norske Teatret i det tidligere Casinos lokaler i Stortingsgata 16, som under krigen var ombygd av tyskerne til Deutsces Theater. I etterkrigstiden ble eksperimentviljen og interessen for ny dramatikk holdt i hevd av Tormod Skagestad, Nils Sletbak og Bjørn Endreson. Viktig i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–69 holdt til i teaterets gamle lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i Rosenkrantz’ gate 11.
Blant de mange fremtredende skuespillere som har vært knyttet til teateret, kan nevnes pionerer som Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer, senere bl.a. Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie. Teateret har også markert seg som et av landets fremste musikkteatre, ofte under Egil Monn-Iversens musikalske ledelse.
Teatersjefer
1912–15 | Rasmus Rasmussen |
1915–16 | Edvard Drabløs |
1916–17 | Amund Rydland og Anton Heiberg |
1918–20 | Amund Rydland og Sigurd Eldegard |
1920–22 | Amund Rydland |
1922–33 | Ingjald Haaland |
1933–34 | Hans Jacob Nilsen |
1934–36 | Oskar Braaten |
1936–42 | Knut Hergel |
1945–46 | Knut Hergel |
1946–50 | Hans Jacob Nilsen |
1950–51 | Edvard Drabløs |
1951–53 | Ole Barman |
1953–61 | Nils Sletbak |
1961–79 | Tormod Skagestad |
1979–90 | Svein Erik Brodal |
1990–97 | Otto Homlung |
1997–2010 | Vidar Sandem |
2011– | Erik Ulfsby |