Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset, Stfitelsen, tidligere Diakonissehusets sykehus, også kalt Lovisenberg sykehus, Lovisenberggata 17. 1868 ble Diakonisseanstalten (senere kalt Diakonissehuset) anlagt etter mønster av det første diakonissehus anlagt 1836 av presten Th. Fliedner i Kaiserwerth ved Düsseldorf. Den første diakonisse i Norge var Cathinka Guldberg (1840–1919). Hun var Diakonissehusets forstanderinne og ledende kraft de første 50 år. Gangveien fra Geitmyrsveien til Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem, fikk 2008 navnet Cathinka Guldbergs vei.

Diakonissehuset drev fra 1868 sykehus i Aker fattigvesens eiendom Grønland 28 (Kommunalgården) og opprettet sitt eget sykehus 1870 i Ullevålsveien 5 (Brandts løkke); nedlagt 1895. 1885 ble det bygd et sykehus på Lovisenberg, innviet 1888, og ved nybygg 1924–28 (ark. Hans Backer Fürst) ble kapasiteten sterkt utvidet. I annen halvdel av 1980-årene hadde sykehuset 234 senger fordelt på indremedisin, kirurgi og psykiatri. Egen kirke fra 1912, Lovisenberg kirke. 1993 fusjonerte Diakonissehusets sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus til Lovisenberg Diakonale Sykehus AS.

På slutten av 1900-tallet gikk Diakonissehuset over til å kalle seg Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg for å markere bredden i virksomhetens arbeid. Ved siden av å drive sykehus, driver Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg også Høgskolen for Diakoni og Sykepleie. I tillegg driver stiftelsen et aldershjem (primært for diakonissene) og Cathinka Guldberg-senteret (omfatter sykehjem, rehabiliteringsavdeling, dagsenter og hybelhjem) som begge er nært knyttet til sykehuset. Stiftelsen driver dessuten Lovisenberginstituttet (sjelesorg, terapi, veiledning).

På Diakonissehuset har det vært et eget oblatbakeri siden 1888, da en diakonisse vendte hjem fra Tyskland med utstyr for å steke og stanse ut oblater. I dag produseres det rundt 1,3 mill oblater i året. De katolske menighetene bruker gjerne større oblater som skaffes fra utlandet.