Ljanselva

Vassdrag med utspring i Lutvann i nordre del av Østmarka og munning i Fiskevollbukta i Bunnefjorden, danner i store deler av sitt løp gjennom byggesonen grensen mellom bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand. Det aller meste av Østmarkas vestre del, fra Lutvann leir i nord og til grensen mot Ski i sør, har avløp til Ljanselvvassdraget. I hovedløpet finner en foruten Lutvann også Nøklevann og Skraperudtjern. Navnet Ljanselva brukes først og fremst om strekningen nedenfor Skraperudtjern; bekken mellom Lutvann og Nøklevann kalles Lutvannsbekken, og mellom Nøklevann og Skraperudtjern Skraperudbekken.

De viktigste tilløpene i øvre delen av vassdraget er bekkene fra henholdsvis Rundtjern og Solbergvann i vest og fra Kroktjern og Hauktjern i øst. Til Nøklevann renner flere mindre bekker fra åsene på sørsiden av vannet, bl.a. fra Skullerudåsen; disse åsene danner vannskillet mellom Ljanselvvassdraget i nord og Mossevassdraget i sør. I nedre del av Ljanselva er Gjersrudbekken fra Gjersrudtjern viktigste tilløp; Gjersrudbekken munner i Ljanselva ved Ljabru hovedgård. Ljanselva er ført i tunnel under jernbanen nord for Hauketo stasjon, og det naturlige elveløpet her er fylt igjen. Dette bremser luftgjennomstrømmingen i Ljanselvas dalføre og fører til at kald luft i klart og vindstille vær om vinteren ofte samler seg på oversiden av det gjenfylte elveløpet, noe som gir lave temperaturer her. Like ovenfor utløpet i Fiskevollbukta i Bunnefjorden tar Ljanselva så opp Lusetjernbekken fra myrområdene vest for Holmlia stasjon. Elveløpet er i dag imidlertid lagt i kulvert i den nederste delen slik at Ljanselva og Lusetjernbekken først møtes i munningen i Fiskevollbukta.

Samlet lengde på Ljanselvvassdraget regnet fra nordenden av Lutvann til Fiskevollbukta er ca. 15 km. Etter opprenskning i vassdraget i de senere årene er det nå mulig å få ørret i elva. Planer foreligger om å åpne elva den aller siste strekningen før munningen som i dag er overdekket.

På samme måten som ved de øvrige osloelvene av en viss størrelse har det også ved Ljanselva tidligere vært atskillig industriell virksomhet, særlig sagbruks- og møllevirksomhet, senere også kruttproduksjon. Viktigste sagbruk lå på Rustadsaga øverst i Skraperudbekken; dette ble drevet helt frem til første halvdel av 1950-tallet. Mindre sager var det også på Leirskallen og Munkerud lenger nede ved elven. Ellers var det i en periode rundt 1600 tre flomsager i drift i Liadalen, som er Ljanselvas dalføre mellom jernbanekrysningen og «elvekneet» med munningen av Lusetjernbekken. I Skraperudbekken var det også mølledrift, men den viktigste møllen i Ljanselva lå nedenfor Ljabro gård, i det nå gjenfylte elveløpet under Kronveien og jernbanen. Denne ble nedlagt i 1890-årene og brant omkring 1900 og ble senere ikke gjenreist. Den største virksomheten ved elven var imidlertid kruttproduksjonen i Liadalen, se Ljabrodalens Krudtmølle.

Referanser i denne artikkelen

Liadalen, Ljabrodalens Krudtmølle

Referanser til denne artikkelen

Gjersrudtjern