Mosseveien

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:59 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Bydel Gamle Oslo, Nordstrand og Søndre Nordstrand, fra Oslo gate i Gamlebyen og forbi bygrensen mot Oppegård nord for Mastemyrkrysset. Mosseveien er som E 18 en av byens h...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Bydel Gamle Oslo, Nordstrand og Søndre Nordstrand, fra Oslo gate i Gamlebyen og forbi bygrensen mot Oppegård nord for Mastemyrkrysset. Mosseveien er som E 18 en av byens hovedinnfartsveier fra sør, og er sterkt trafikkbelastet. Veien hadde tidligere flere navn, fra 1860 het den Ljabrochausséen fra Gamlebyen til Ljan og videre over Ljabru og Klemetsrud til Sværsvann. Fra nåværende kryss med Ljabruveien til Gjersjøelva het den Ljanchausséen. Ljanchausséen fikk 1929 navnet Mosseveien, mens Ljabrochausséen da ble kalt Ljabroveien. Fra 1941 ble hele veistrekningen kalt Mosseveien. Ny firefelts trasé anlagt fra Herregårdskrysset til Mastemyr 1971, det gamle veistykket fra Herregårdskrysset forbi Hvervenbukta og over bygrensen ved Gjersjøelva fikk da navnet Gamle Mossevei, fra 1989 Ljansbrukveien.

Bygninger m.m.: 22. Liten halvannen etasjes trevilla oppført 1889 for en kaptein ved navn Rise, huset er vernet. – 24. Murvilla fra 1886. Fra 1898 eid av meierieier Helmer Husebye, grunnlegger og leder av landets største private meieri og melkeforretning. – 69. Tidligere Kongshavn Bad. Tomten ble festet 1798 av fisker Christian Christensen fra Oslo Hospital. Hovedbygningen oppført samme år. 1823 overtatt av traktør E. N. Lunde og fungerte som vertshus. Huset ble om- og påbygd 1838 og drevet som forlystelsessted av to tyskere. Fra slutten av 1800-tallet var det landsted, i 1890-årene overtatt av Christiania Aktiebryggeri. NSB overtok eiendommen 1917. Landstedet, påbygd, står fortsatt. Se også Kongshavn. – 144. Eiendommen Fjellhammer, flere bygninger i et lite, tidligere industriområde. Her startet gjørtler Christian Christensen en støperibedrift i 1870-årene med verkstedbygning, maskinbygning med dampmaskin og sju dreiebenker av jern, her var også tre arbeiderboliger og et kontorbygg. Bedriften ble rammet av brann 1880 og 1889, men fortsatte å drive videre. Bygningsmiljøet med nr. 146, en tre og en halvetasjes leiegård fra 1890-årene, der det var butikker i første etasje og boliger i de øvrige etasjene, er vernet. Her holder Kongshavnigious Service Senter til. – 196. Huset Nordstranda (egentlig Seterstrand Nordre), som gav navn til Nordstrand. – 279. Fiskerhytta Fiskevollen.

Referanser i denne artikkelen

Kongshavn

Referanser til denne artikkelen

Enebakkveien, Ljabruveien