Det Norske Teatret

Det Norske Teatret, Kristian IV's gate 4–10, regnes for vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk. Det ble opprettet 1912 som et privat foretak etter at Hulda Garborg hadde banet veien med sitt spellag. Formålet var å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene. I Oslo har Det Norske Teatret hatt tilhold på fire steder, Bøndernes hus , Centralteatret ,det tidligere Casino i Stortingsgata 16 og fra 1985 i teatrets egen moderne teaterbygning i Kristiana IV's gate 4-10.

Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen hvor antallet sitteplasser er regulerbart opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser.

Bygningen

Med åpningen av teaterbygningen i Kristina IVs gate fikk Det Norske Teatret sitt eget teater. Bygningen ble oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber. Innenfor bak store vinduer ligger et stort foajéområde på gateplan. Den dominerende fasaden ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV's gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen ble plassert symmetrisk i forhold til Sehesteds gate, slik at denne fremstår som en forplass foran teaterbygningen. Bygningen inneholder to scener, dessuten fire prøvesaler som også kan benyttes til forestillinger, samt et dansestudio. Hovedscenen er på 1300 m² og ble utstyrt med topp moderne sceneteknikk til åpningen. Scene 2 i underetasjen er på 400 m².

Historikk

Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Oslo 6. okt. 1913 i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate. Teatret holdt til her til 1931, før det en tid leide Centralteatrets lokale i Akersgata. Fra 1934 var teateret tilbake i Bøndernes hus, 1941–45 holdt det til i det senere Edderkoppens lokaler på St. Olavs plass. I tillegg til å bygge opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av Garborg, Duun, Braaten, Ørjasæter og Vesaas, spilte teatret såvel moderne som klassisk utenlandsk dramatikk, og regissører som Agnes Mowinckel og Knut Hergel var eksponenter for en eksperimentell holdning. Under krigen tiltvang nazistene seg ledelsen av teateret 1942–45, og ble møtt med boikott fra publikum.

6. sept. 1945 åpnet Det Norske Teatret i det tidligere Casinos lokaler i Stortingsgata 16, som under krigen var ombygd av tyskerne til «Deutsches Theater». I etterkrigstiden ble eksperimentviljen og interessen for ny dramatikk holdt i hevd av Tormod Skagestad, Nils Sletbak og Bjørn Endreson. Viktig i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–69 holdt til i teaterets gamle lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i Rosenkrantz’ gate 11.

Blant de mange fremtredende skuespillere som har vært knyttet til teateret, kan nevnes pionerer som Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer, senere bl.a. Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie. Teateret har også markert seg som et av landets fremste musikkteatre, i mange år under Egil Monn-Iversens musikalske ledelse.

Teatersjefer

1912–15	Rasmus Rasmussen
1915–16	Edvard Drabløs
1916–17	Amund Rydland og Anton Heiberg
1918–20	Amund Rydland og Sigurd Eldegard
1920–22	Amund Rydland
1922–33	Ingjald Haaland
1933–34	Hans Jacob Nilsen
1934–36	Oskar Braaten
1936–42	Knut Hergel
1945–46	Knut Hergel
1946–50	Hans Jacob Nilsen
1950–51	Edvard Drabløs
1951–53	Ole Barman
1953–61	Nils Sletbak
1961–79	Tormod Skagestad
1979–90	Svein Erik Brodal
1990–97	Otto Homlung
1997–2010	Vidar Sandem
2011–	Erik Ulfsby