Den fredrikshaldske kongevei

Den fredrikshaldske kongevei, den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle oldtidsveifaret opp Ekebergkleiva, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien hadde gått over Grønliåsen og ned til Prinsdal. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen etter kongelig forordning fra Christian 4 i 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng, slik at veien kunne bli bedre kjørbar for tyngre transport. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei.

Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland, Blekinge og Skåne, ble navnet endret til Den fredrikhaldske kongevei, for fra Halden til Helsingborg gikk nå veien gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Derimot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av skysstasjoner og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. To av disse, Prinsdal og Lille Stensrud, har fremdeles bevarte bygninger. Mellom Christiania og Ås gikk veien over hele syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart: broen over Ljanselva nedenfor Ljabru gård. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina». Veien fungerte som hovedvei sørover fra Christiania til den ble avløst av «Ljabrochausseen», den gamle Mosseveien, som ble anlagt i 1860-årene.