Sognsvannsleiren

Sognsvannsleiren. I mars 1944 besluttet Wehrmacht å legge en stor brakkeleir på Vestre Haugeruds jorder og utmark mellom Sognsvannsbanen og Sognsvannsbekken, sør for Ankerveien nedover omtrent til Kringsjå stasjon. 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog ble rekvirert fra Haugerud gård. Et ganske bredt område langs Sognsveien var den gang dekket av skog. Samtidig ble restauranten Nordli, og litt senere også Skogheim, som lå i skogholtet, tatt. Antallet brakker var ca. 35, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke. Nordli kafé ble brukt som offisersmesse og Skogheim kafé ble brukt som kjøkken. Dette var en av tyskernes store brakkeleire i Oslo-området. Brakkene var lagt med en rekke på ni brakker i skogen langs Sognsveien og en på syv langs Ankerveien. Her i nord var det også seks brakker som lå sør for de langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, på jordet vest for skogen, omtrent rett vest for Sognsvann stasjon. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Inngangen til leiren var fra Sognsveien omtrent midt mellom Kringsjå og Sognsvann stasjoner. Her lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. I tilknytning til leiren lå det også en skytebane som ble brukt til skytetrening.

Sør for leiren, der nå Bup Sogn, ligger, lå det også ti store forlegningsbrakker, men disse tilhørte en annen leir, Gaustadleiren. I skogen øst for Kringsjå stasjon, bortover mot Langmyr, lå det et større antall garasjer og verkstedbrakker. Sommeren 1945 var et meget stort antall tyske soldater innkvartert her i forbindelse med tilbakesendelsen til Tyskland. Mange av dem bodde i telt.

I Sognsvannsleiren var det plass til ca. 2000 personer, og etter frigjøringen ble leiren som en av fire i Oslo-området brukt som interneringsleir for tyskere som skulle returneres til hjemlandet. Etter en tid økte antallet internerte sterkt. Leiren ble nå kalt Reservation 47 Sognsvann. I månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater og personell fra ni forskjellige avdelinger innkvartert her, blant annet en skiavdeling. I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner, så det kan synes som om også norske militære styrker like etter frigjøringen hadde begynt å ta en del av leiren i bruk. IR 2 administrerte leiren så lenge de disponerte den. I oktober var det fremdeles internert 1286 tyskere som ventet på hjemsendelse. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.

I desember 1945 ble det bestemt at Forsvarets Gymnastikk- og Idrettsskole skulle få følgende bygninger i leiren: den store spise- og undervisningsbrakka til gymnastikksal, spisesal og kjøkken, en brakke til forelesningssal, en vaske- og badebrakke og fem brakker til innkvartering av elever. To tømmerhytter ble brukt til administrativt personell. En av dem som tyskerne kalt Blockhaus General, ble brukt til offisersbolig. I mars kom det et rundskriv om istandsettelse av militærleire, blant annet denne. I april 1946 ble en brakke bestemt brukt til garasje og lager, en mannskapsbrakke til innkvartering av elever og personell og en brakke vis-à-vis kjøkkenbrakken til innkvartering av kjøkkenpersonell. I tillegg til Hærens Gymnastikk- og Idrettsskole ble leiren også brukt av Forsvarets sanitet høsten 1946.

Noen brakker ble etter hvert brukt til offentlige kontorer og mange som boliger for bostedsløse. Tre av brakkene ble i en periode brukt til utenlandske jødiske, såkalte «erstatningsflyktninger», samtidig som et stort antall brakker etter hvert ble solgt og revet. Garasjeleiren mellom Kringsjå og Langmyr var i mai 1946 tømt og forlatt. Leirområdet var blitt ryddet av tyskerne. I denne tomme leiren hadde det vært ni branner, men det var nedlagt forbud mot riving av fem av brakkene. Når de til slutt ble fjernet, er uklart.

Like sør for leirporten til Sognsvannsleiren, litt nord for Kringsjå stasjon, lå det en stor mannskapsbrakke som ikke hørte til leiren. Dette var en forlegningsbrakke for Quislings førergarde, kalt Hirdbrakka. Etter frigjøringen ble den overtatt av norske styrker.

Av den store Sognsvannsleiren er det så godt som ingen ting igjen,