Dagbladet
Dagbladet, Karvesvingen 1, uavhengig dagsavis i Oslo, utkommer fra 1982 som morgenavis. Fra 1990 til 2014 hadde Dagbladet også søndagsutgave og 1990–2012 fredagsmagasinet Dagbladet Fredag. Lørdagsmagasinet Magasinet er kommet ut siden 1999. Nettavisen dagbladet.no var den første blant de riksdekkende avisene da den ble lansert i 1995.
Dagbladet er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser. Gjennom sin behandling av litteratur og kunst har den tradisjonelt stått sentralt i norsk kulturliv, bl.a. som talerør for kulturradikale strømninger. Flere medarbeidere har hørt til landets fremste skribenter, og kunstnere som Gösta Hammarlund, Fredrik Stabel og Finn Graff har satt sitt preg på avisen. Dagbladet har også opptrådt aktivt som vekker av samfunnets sosiale samvittighet. Tidligere var den i større grad en Oslo-avis med sin faste byside, nå profilert som riksavis.
Opplag 2017 var 72 629, herav 39 362 i papirutgaven.
Historikk.
Avisen ble grunnlagt 1869 av Anthon Bang og ble et av organene for den liberale opposisjon som vokste frem i 1860- og 1870-årene. Avisens redaktør fra like etter starten til ut 1879 var Hagbard Emanuel Berner med Samuel Frederik Bætzmann som nærmeste medarbeider. Dagbladets kamp mot det Stang–Selmerske høyre (særlig artikkelserien Det Stangske system) bidrog til riksrettsoppgjøret 1883–84. Under redaktør Lars Holst (1883–98) ble avisen betraktet som Venstres hovedorgan. Blant senere redaktører nevnes Einar Skavlan, (som med et avbrudd 1928–29 da han var sjef for Nationaltheatret) var redaktør 1915–54, videre Gunnar Larsen, Helge Seip og Arve Solstad.
I 1930-årene gjennomgikk Dagbladet en rik utvikling, journalistisk og opplagsmessig. Under hele Skavlans redaktørtid inntok Dagbladet en særstilling i norsk presse, ikke minst gjennom sin tilspissede, artistiske form, etter hvert også gjennom sin nyhetsreportasje. Under okkupasjonen ble Dagbladet stanset for godt i april 1943.
Dagbladet var i de første tiårene etter den annen verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). VGs utvikling mot en rendyrket løssalgsavis i tabloid ble fulgt av Dagbladet (som gikk over til tabloidformat i 1983) og de to avisene har siden vært hovedkonkurrenter og de eneste riksdekkende løssalgsavisene.
Avisen hadde fra starten lokaler i Øvre Slottsgate 18–20, i 1890 flyttet avisen til Øvre Slottsgate 29. I perioden 1902–12 holdt den til i Stortingsgata 4. Senere overtok Dagbladet gården i Akersgata 49, der Ørebladet holdt til 1891–1924. Den nye bygningen mot Akersgata ble reist 1967 (ark. Thorleif Jensen, Ole Bue og Eiler Prytz). I 2008 flyttet avisen fra Akersgata til Havnelageret. I 2015 flyttet redaksjonen til Karvesvingen 1 på Hasle.
Eierselskapet Avishuset Dagbladet AS skiftet i 2007 navn til Berner Gruppen AS. Avisen var deretter til juni 2013 eid av Berner Media Holding AS, et heleid datterselskap av Berner Gruppen AS. Papiravisen, nettutgaven og en rekke andre nettsteder ble i 2013 solgt til Aller Media AS.
Redaktører
| 1869 | Anthon Bang |
| 1869–79 | Hagbard E. Berner |
| 1880–83 | Nicolai A. Grevstad |
| 1883 | Samuel F. Bætzmann |
| 1883–98 | Lars Holst |
| 1898–99 | Harald Kristoffersen |
| 1899–1902 | Anton Th. Omholt |
| 1902–07 | Olaf Thomesen |
| 1907–15 | Hans C. Volckmar |
| 1915–28 | Einar Skavlan |
| 1928–30 | Bernt A. Nissen |
| 1928–29 | Olav Røgeberg |
| 1930–40 | Einar Skavlan |
| 1940–43 | Birger H. Andersen |
| 1945–54 | Einar Skavlan |
| 1954–58 | Gunnar Larsen |
| 1954–65 | Helge Seip |
| 1959–80 | Roald Storsletten |
| 1973–90 | Arve Solstad |
| 1977–84 | Jahn Otto Johansen |
| 1990–95 | Bjørn Simensen |
| 1995–2000 | Harald Stanghelle |
| 2000–2003 | John Olav Egeland |
| 2003–06 | Thor Gjermund Eriksen |
| 2006–10 | Anne Aasheim |
| 2010–11 | Lars Helle |
| 2011–18 | John Arne Markussen |
| 2018– | Alexandra Beverfjord |