Folketeaterbygningen

Folketeaterbygningen, stor forretningsgård med fasade både mot Storgata (21/23) og Youngstorget (2), tatt i bruk fra høsten 1934 og offisielt innviet 2. april 1935. Bygningen rommer foruten musikalscenen Folketeatret også kontorer, flere serveringsteder og hotell. Gjennom bygningen går Folketeaterpassasjen med inngangen til Folketeatret.

Bygningen er oppført etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og har et art deco-preg. Mot Youngstorget har bygningen elleve etasjer og en tilbaketrukket toppetasje, mens delen mot Storgata har 8 etasjer. Sidepartiene har syv etasjer. Bygningen er oppført i armert betong. Fasadene er i rød tegl hvor de nederste etasjene er forblendet med marmorplater. Sekundære fasader er pusset.

Folketeaterbygningen har vært en viktig adresse for arbeiderbevegelsen og i byens musikk- og teaterhistorie. Det Norske Arbeiderparti og en rekke av bevegelsens organisasjoner flyttet inn her da bygningen var ny. Folketeatret har tidligere vært både kino og teater, foruten at Den Norske Opera & Ballett holdt til her i nesten 50 år, fra 1959 til 2008. Bygningen ble fredet i 2009.

Historikk

Folketeaterbygningen ble oppført for Folketeatret, en bevegelse etablert i 1918 for å skape en fast teaterscene på østkanten. Prosjektets viktigste ildsjeler var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. Bygningen ble oppført 1932–1935 på stedet hvor de gamle Basarhallene stod. Den kom fra starten til å spille en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Da bygningen begynte å bli ferdig høsten 1934 flyttet en rekke av bevegelsens organisasjoner inn: Arbeiderbladet (som hadde redaksjon her til 1988, se Dagsavisen), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, Tiden Norsk Forlags kontorer og Arbeidernes Avholdslag inn. Mødrehygienekontoret fikk kontorer i bygningen. Det norske Arbeiderparti flyttet sine kontorer hit i april 1935, for øvrig samtidig med at partiet overtok regjeringsmakten. Partiet har hatt kontorer her siden, og under valgkamper blir fasaden mot Youngstorget brukt til valgpropaganda. På toppen av bygningen kom avholdsrestauranten Stratos. Også Erling Moes fiskebutikk flyttet inn da bygningen var ny, og denne tradisjonen lever videre på samme sted under navnet Fiskeriet. Den 23. desember 1935 ble Folketeatret, som en midlertidig løsning, innviet som kino. Den fikk navnet Verdensteatret og inngikk i Oslo Kinematografer.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble Folketeaterbygningen overtatt av Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, som ble dannet i september 1940 og ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, og redaksjonslokalene og trykkeriet overtatt av NS’ hovedorgan Fritt Folk som ble produsert her gjennom okkupasjonen. Her var også NS’ Propagandaskole. Kinoen Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Den ble også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.

Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Selv om de fleste av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut eller nedlagt, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos er fra 2006 Stratos Konferanse og Selskapslokaler med vanlig skjenkerett. Deler av bygningen er gjort om til hotell. Etter at Den Norske Opera & Ballett flyttet ut gjenåpnet Folketeateret i 2009 som privateid musikalscene.