Det Norske Teatret
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartDet Norske Teatret, Kristian IV’s gate 4–10, er vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk, etablert av Hulda Garborg og Edvard Drabløs i 1913. Formålet har vært å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene. Repertoaret er svært bredt: Eldre og moderne klassikere, nyere dramatikk, folkelig teater, oppsetninger med nynorsk- og distriktstilknytning, internasjonale musikalsuksesser og kabareter i større og mindre format.
Bygningen
Det Norske Teatret har hatt tilhold i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate, Centralteatret i Akersgata, det senere Edderkoppen og ABC-teatret på St. Olavs plass og i det tidligere Casino Teater i Stortingsgata. I 1985, med åpningen av den moderne teaterbygningen i Kristian IV’s gate 4–10, fikk Det Norske Teatret sitt eget teater. Bygningen er oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985 med «Romeo og Julie» av William Shakespeare. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber, som ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV’s gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen er plassert symmetrisk i forhold til Sehesteds gate. Denne fremstår dermed som en forplass foran teaterbygningen. Innenfor, bak store vinduer, ligger et stort foajeområde. Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen på 1300 m2 hvor antallet sitteplasser er regulerbart til opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen på 400 m2 og med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser. Huset har ytterligere tre prøvesaler samt et dansestudio.
Historikk
Det Norske Teatret ble startet i forlengelsen av Hulda Garborgs spellag som turnerte i distriktene. Det begynte sin virksomhet i Kristiansand 2. januar 1913, og åpnet i Oslo 6. oktober samme år i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate med Rasmus Rasmussen som teatersjef. Michael Flagstad ledet et lite orkester. Teatret var i Bøndenes hus frem til 1931, før det i tre sesonger leide Centralteatret i Akersgata. Teatret var tilbake i Bøndernes hus 1934–1941.
Det Norske Teatret bygget opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av blant andre Ivar Aasen, Hulda Garborg, Arne Garborg, Olav Duun, Oskar Braaten og Tore Ørjasæter. Regissører som Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen og Knut Hergel kom til, som eksponenter for en eksperimentell holdning. Teatret spilte etterhvert både moderne og klassisk utenlandsk dramatikk. Fra starten la Det Norske Teatret også særlig vekt på et folkelig repertoar, og dette bidro vesentlig til at teatret festet seg som en kulturinstitusjon i hovestaden. Blant de mange fremtredende skuespillere som ble knyttet til teateret, kan nevnes Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer.
I 1941–1945 holdt Det Norske Teatret til i det senere Edderkoppen på St. Olavs plass. Okkupasjonsmyndighetene tiltvang seg ledelsen av teateret 1942–1945, og ble møtt med boikott fra publikum. Den 6. september 1945 kunne Det Norske Teatret gjenåpne i Stortingsgata 16, i teatret som tidligere hadde huset blant annet Casino Teater, og her ble det værende i 40 sesonger. Den kritikerroste åpningsforestillingen var «Antigone» av Sofokles iscenesatt av Knut Hergel og med Tordis Maurstad i tittelrollen. I etterkrigsårene ble både klassikerne, interessen for ny dramatikk, eksperimentviljen og den folkelige profilen holdt i hevd. Tormod Skagestad og Nils Sletbak ble viktige regissører.
Det Norske Teatret beholdt sin popularitet, ikke minst gjennom sine gjennomarbeidet oppsetninger av både amerikanske og mere hjemlige musikaler under Egil Monn-Iversens ledelse. hvorav den første var Oklahoma i 19. Mere hjemlige syngespill, som Alf Prøysens Trost i taklampa, ble også viktige suksesser. ble var en Denne siden av teatrets profil ble videreført i det nye huset med blant annet med norgespremierene på Les Miserables og Cats. , og i senere år var ogs var har også markert seg som et av landets fremste musikkteatre, i mange år under Egil Monn-Iversens musikalske ledelse.
Viktig i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–1969 holdt til i teatrets tidligere lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i Rosenkrantz’ gate 11. og Bjørn Endreson.
Fra 1960-årene kom Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie.
Jon Fosse har hatt fem av sine urpremierer her.
Teatersjefer
1912–15 | Rasmus Rasmussen |
1915–16 | Edvard Drabløs |
1916–17 | Amund Rydland og Anton Heiberg |
1918–20 | Amund Rydland og Sigurd Eldegard |
1920–22 | Amund Rydland |
1922–33 | Ingjald Haaland |
1933–34 | Hans Jacob Nilsen |
1934–36 | Oskar Braaten |
1936–42 | Knut Hergel |
1945–46 | Knut Hergel |
1946–50 | Hans Jacob Nilsen |
1950–51 | Edvard Drabløs |
1951–53 | Ole Barman |
1953–61 | Nils Sletbak |
1961–79 | Tormod Skagestad |
1979–90 | Svein Erik Brodal |
1990–97 | Otto Homlung |
1997–2010 | Vidar Sandem |
2011– | Erik Ulfsby |