Krist kirkegård

Fremst i bildet sees ekteparet Fleischers graver. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani/Oslo Byleksikon

Krist kirkegård, Grubbegata 19, bydel St. Hanshaugen, var opprinnelig kirkegård ved Christkirken. Det er uklart hvor tidlig det ble gravleggelser her, men da Hellig Trefoldigheds kirke ble innviet 1639 nevnes det at Christkirkens Kirkegaard brukes til begravelse for Hellig Trefoldigheds menighet. Ny gravplass for pestofre ble anlagt ved Christkirken «i den store Pestis Tid Aar 1654» som begravelsesplass for Akershus slottsmenighet, senere Garnisonsmenigheten. Denne tilknytningen er nok også opphav til den folkelige betegnelsen «Krigs kirkegård».

Opprinnelig var kirkegården meget liten, men den ble utvidet 1835, 1840 og 1856 slik at den nådde ned til Møllergata. I 1901 ble deler av kirkegården overlatt kommunen i forbindelse med et planlagt rådhus på Hammersborg. 1935–36 gikk et areal av kirkegården med til utvidelse av Møllergata. Ved Grubbegatas forlengelse 1945–46 ble kirkegårdsarealet ytterligere innskrenket. Christ kirkegård opphørte å være begravelsesplass i 1924. Etter at fredningstiden på 40 år var utløpt, ble de bevaringsverdige monumentene flyttet fra den nedre til den øvre delen av kirkegården. Øvre del er fredet. I 1960 ble gravstedene restaurert og kirkegården lagt ut til minnepark. Selskabet for Oslo Byes Vel bekostet smijernsgjerde rundt kirkegården, produsert ved Christiania Spigerverk, ferdig montert i 1971. Ved inngangen står Peststøtten med et jernkors øverst til minne om pesten i 1654. Dette er Oslos eldste offentlige monument. Nedre del, øst for Grubbegata, ble utlagt til Kristparken i 1964. Gravlunden ble rehabilitert 1999–2000 og åpnet som minnepark.

Av kjente personer som ble gravlagt her, kan nevnes bondeføreren Christian Lofthuus (1750–97), oberst Andreas Samuel Krebs (1766–1818) – kjent for sine seire i krigen mot Sverige 1814 (hans minnesmerke bekranses fortsatt hver 17. mai av H. M. Kongens Garde), og eidsvollmennene, generalløytnant Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalmajor Johan Daniel Fredrik Petersen (1757–1816) og general Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836). Edvard Munchs foreldre, Laura født Bjølstad (1838–68) og Christian Munch (1817–89), og søster, Sofie (1862–77), er også begravd her.