Holmenkollen
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartås i den sørligste delen av høydedraget Tryvannshøgda–Voksenkollen, 371 moh. Navn etter Holmen gård, tilhørte fra 1820 Vestre Holmen. Til Holmenkollen regnes også grunn som før lå under Østre Voksen. Området utviklet seg som turist- og boligstrøk fra 1880–90-årene. De viktigste forutsetningene for utbyggingen var Holmenkollveien (delvis ferdig 1887) og Holmenkollbanen (åpnet fra Majorstuen til Besserud 1898, til Holmenkollen 1915). 1889 kjøpte Kristiania kommune Frognerseterskogen, og Holmenkollveien ble forlenget til Frognerseteren 1890.
Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen ble stiftet 1888. Formålet var å bygge et utfartssted for Kristianias befolkning. Veidirektør Hans Krag og borgermester Evald Rygh stod i spissen for foretaket. 1889 ble Peisestuen (ark. Holm Munthe) bygd ved Besserudtjernet i Holmenseter-området, og utsiktstårn (samme ark.) reist på Holmenkollen og øst for Besserudtjernet. Holmenkollbakken ble anlagt 1892. Initiativtager til bygging av hotell- og kursteder på Holmenkollen og Voksenkollen var dr. Ingebrigt Holm, godt hjulpet av bryggerieier Ellef Ringnes og grosserer P. A. Larsen. Der parkeringsplassen foran VM-huset senere ble anlagt, lå Holmenkollen Turisthotell fra 1889, det brant allerede 1895, ble gjenoppført året etter (ark. Ole Sverre), men brant igjen 1914, og ble deretter ikke gjenoppbygd. Det var et av hovedverkene i norsk dragestil.
Holmenkollen Sanatorium ble reist litt høyere oppe 1891 (ark. Balthazar Lange), og overtok betegnelsen turisthotell etter at det opprinnelige turisthotellet brant for annen gang og ikke ble gjenreist. 1982 ble den gamle sanatoriebygningen ominnredet, en senere tilføyd fløy revet, en ny bygd, og hotellet gjenåpnet som Holmenkollen Park Hotel (Kongeveien 26), nå Holmenkollen Park Hotel Rica, også senere tilføyelser og endringer.
Voksenkollen Sanatorium (ark. Ole Sverre), kjent som Soria Moria, ble oppført 1900 og brant 1919. 1983 ble et nytt Soria Moria oppført som Den norske Lægeforenings kurs- og konferansesenter etter arkitektkonkurranse 1978 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S). Hotell Holmsborg, Huldreveien 28 på Vettakollen, var dr. Holms siste prosjekt i disse traktene. Det stod ferdig 1918 (ark. dr. Holms sønn Ole J. Holm) og ble i mange år drevet som Vettakollen hotell; fra 1990 Oslo Montessoriskole.
Andre hoteller og sanatorier i området var Anne Kures Hotel, åpnet 1899, nedbrent 1941, Voksenkollen Hospits reist i Hospitsveien i Voksenlia 1901 (ark. H. Berle), etter krigen disponert av Forsvarskommando Sør-Norge, revet 1994 og erstattet av blokker, og Midtstuen Sanatorium, Ankerveien 6, åpnet 1910, senere omdøpt til Hotel Norge, nedbrent 1989. Etter krigen ble Lysebu Konferansesenter på Voksenkollen, som eies av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, åpnet som en takkegave for «Danskehjelpen» under krigen, og 1960 ble Svensk-hemmet Voksenåsen, nå Voksenåsen Hotell, gitt som nasjonalgave til det svenske folk for den hjelp Norge fikk derfra under siste fase av okkupasjonen. Rene serveringssteder var Wilhelmshøi på oversiden av kapellet, åpnet i 1890- årene og drevet av Kristiania Bryggeri. Det byttet navnt til Victoria 1919 og brant ned 1930. Stedet der restautranten lå, er fremdeles ubebygd og lett synlig i terrenget. Da det var buss for bane-trafikk fra Besserud til Frognerseteren mens Holmenkollbanen ble ombygd til T-banestandard 2008–10, ble en holdeplass i Voksenkollveien kalt Victoriatomta. Andre serveringssteder var den før nevnte Peisestuen, Holmenkollen Restaurant samt spisestedene på Frognerseteren.
1894 overdrog Holmen–Voksenkolselskapet sine eiendommer til Kristiania kommune. Holmenkollbanen var etter planen beregnet på turisttrafikken, men for å sikre den økonomiske driften ble det besluttet å skaffe tomter langs linjen. Ca. 200 boligtomter ble stilt til disposisjon for aksjetegnere 1895. Med dette utgangspunktet vokste bebyggelsen raskt i årene før den første verdenskrig, og den spredte seg videre opp langs åsen etter forlengelsen med Tryvannsbanen til Frognerseteren fra 1916. Holmenkollen domineres fortsatt av denne eldre villabebyggelsen, med dragestilarkitektur som et fremtredende innslag.
Under den annen verdenskrig ble store deler av området ved Holmenkollbakken og hotellet gjort til militært område av tyskerne, i etterkrigstiden brukt av det norske flyvåpenet, se Holmenkollen leir.
I de senere år har det vært flere byggeprosjekter, til dels omdiskutert, og Holmenkollen har i dag også lavere blokkbebyggelse, rekke-, terrasse- og kjedehus. Et særpreget prosjekt er de tre blokkene ved Holmenkollen stasjon, oppført 1999 (ark. Niels Torp AS Arkitekter), der man i en meget bratt fjellskrent har bygd et boligkompleks med 25 leiligheter. Men det som kanskje i størst grad har endret området de senere årene, er ombyggingen av Holmenkollbakken og -arenaen i forbindelse med Ski-VM 2011. ØR
Referanser i denne artikkelen
Holmenkollen leir, Holmenkollen Park Hotel Rica