Jernbanetorget
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartSentrum, plassen foran Østbanestasjonen og Oslo sentralstasjon. Navnet vedtatt 1852. Plassen er et av byens viktigste trafikk-knutepunkter med bussruter, trikkelinjer, T-banestasjon og Oslo Sentralstasjon.
Historikk. Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus, se Sykehusvesenet). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for Hovedbanen (Østbanestasjonen). På begynnelsen av 1800-tallet lå Bordtomtene i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus (Sagbankens Stuer) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. Glasmagazinet og Meyergården.
1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, Hotel Royal og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, antagelig fra 1870-årene (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945. Onsdag 15 mars 1945 ble huset sprengt i en sabotasjeaksjon utført av Oslogjengen med Gunnar Sønsteby i spissen. Eksplosjonen var så kraftig at mesteparten av huset raste sammen.
Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.
I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988 (Trafikanten).
I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.
Bygninger m.m.: Flere av de viktigste bygningene som vender ut mot Jernbanetorget, har adresse til andre gater og er behandlet andre steder i leksikonet. Dette gjelder f.eks. DFDS’ bygning (Karl Johans gate 1) og Hotell Viking. – 1. Østbanestasjonen. – 2. Den Norske Amerikalinjes nybarokke rederibygning, oppført 1916–19 (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen). På denne tomten ble det under byggearbeidene funnet en nettstikke av bein, trolig mistet fra en båt en gang i eldre steinalder. Her holdt N.A.L. passasjeravdeling til, nå bare butikker, for øvrig kontorer. Amerikalinjen eide gården frem til 1970-årene, men brukte selv bare de fire nederste etasjene. Oslo Folkerestauranter hadde servering i første etasje. Under den annen verdenskrig kom det departementskontorer i de øverste etasjene, bl.a. Handelsdepartementet, som var her til 1960-årene, senere har andre offentlige etater hatt kontorer her. Etter at NAL flyttet ut ble gården eid av bl.a. Den norske Creditbank, nå Sparebank1 Eiendom. Verdifulle interiører tapt i brann 1986. – 4. Femetasjes forretningsgård, oppført 1916 (ark. H. Kloumann), opprinnelig på fire etasjer. Den nordlige delen er opprinnelig en gård fra 1873 (ark. Victor Nordan), inkorporert i nybygget og utstyrt med nybarokk fasade og tårn som resten av gården 1916. Femte etasje påbygd 1973. Da gården ble bygd, var den eid av maskinforretningen S. H. Lundh, den ble solgt til et AS noe senere, selv flyttet firmaet S. H. Lundh ut i 1930-årene. I første etasje var det flere år kafé, først Østbanekafeen, snere Starlett. Nå bl.a Vitusapotek Jernbanetorget (4b).. – 6. Forretningsgården Byporten med forretningssenter (om lag 60 butikker), kontorer og hotell, oppført 1999 for KLP eiendom.
Referanser i denne artikkelen
Bordtomtene, Glasmagazinet, Meyergården, Norske Amerikalinje, Oslo Sentralstasjon, Sagbankens Stuer, Sykehusvesenet, Viking, Østbanestasjonen