NEBB

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:59 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Fork. for A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, tidligere elektroteknisk bedrift. Den hadde hovedanlegg på Skøyen med daværende adresse Bygdøveien 18, gjenværende og ombygd...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Fork. for A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, tidligere elektroteknisk bedrift. Den hadde hovedanlegg på Skøyen med daværende adresse Bygdøveien 18, gjenværende og ombygde fabrikkbygninger sogner nå til Karenslyst allé. Bedriften ble grunnlagt i 1873 under navnet Frognerkilens Fabrik og produserte hovedsakelig maskiner og redskaper til landbruket. I 1883 laget fabrikken den første norske elektriske dynamo, utviklet av den svenske ingeniøren Jonas Wenström. Hans svenske patent for dynamoen var for øvrig grunnlaget for opprettelsen av ASEA samme år. Frognerkilens Fabrik konsentrerte seg etter hvert mest om det elektrotekniske markedet og ble i 1894 omdannet til selskapet Norsk Elektrisk Aktiebolag. Bedriften samarbeidet en periode med ASEA, også på eiersiden, men i 1906 solgte ASEA sin aksjepost til det store sveitsiske selskapet Brown, Boveri & Cie. (BBC). I 1908 fikk BBC aksjemajoriteten og dannet Norsk Elektrisk & Brown Boveri, forkortet NEBB, ved å slå Norsk Elektrisk sammen med sitt norske datterselskap Brown Boveri Norsk Elektricitets-Aktieselskap. Dette var grunnlagt i 1901 og hadde fabrikk på vestsiden av Akerselva rett overfor Myrens Verksted. Her laget man små elektromotorer til fabrikken ble nedlagt i 1935 og produksjonen flyttet til Skøyen.

NEBB deltok i utbyggingen av en rekke kommunale og private småkraftverk. Bedriften opprettet filialer i flere norske byer og hadde i 1917 rundt 1200 ansatte. Til 1925 hadde den også en mekanisk avdeling, som bl.a. produserte kraner, taubaner og heiser. I mellomkrigstiden fikk leveranser av generatorer til de nasjonale vannkraftverkene (bl.a. Nore og Tokke) stor betydning, en produksjon som var viktig for bedriften helt til 1980- årene. Et annet viktig produksjonsområde var elektrisk utstyr til jernbane og sporvei, bl.a. motorer til lokomotiver. NEBB opprettet en egen baneavdeling på Skøyen i 1918 og samarbeidet tett med nabobedriftene Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mek. Værksted. Etter en storbrann på NEBB-fabrikken på Skøyen i 1959, ble Skabo overtatt av NEBB og Strømmens Værksted samme år. Strømmens Værksted, som også produserte jernbanemateriell, ble selv overtatt av NEBB i 1979.

Fra 1960-årene ble – ved siden av leveranser til vannkraftverk – produksjon av skipsgeneratorer til handelsflåten viktig for bedriften, senere også turbogeneratorer til offshorevirksomhet i Nordsjøen. Rundt 1970 var NEBB en av de største elektrotekniske bedriftene i Norge med nesten 3000 ansatte, men i siste halvdel av 1980-årene fikk bedriften økende økonomiske problemer, bl.a. fordi investeringene i norsk vannkraftutbygging ble lavere.

Da ASEA og BBC ble fusjonert til ABB (Asea Brown Boveri) i 1988, overtok ABB samme år aksjemajoriteten Elektrisk Bureau (EB) og la NEBB inn under dette selskapet, som fra 1991 er heleid av ABB. Produksjonen ble 1988–93 gradvis flyttet til Drammen.

De første planene for utvikling av industriområdet på Skøyen omfattet bl.a. kjøpesenter, boliger, park og overbygd E 18 (Citadel Skøyen). Prosjektet lot seg imidlertid ikke gjennomføre, og området er senere bygd ut til nærings- og handelsformål i mindre skala. Orklas hovedkontor ligger her (Karenslyst allé 6). RBr

Referanser i denne artikkelen

Elektrisk Bureau, Skabo Jernbanevognfabrik, Thunes mek. Værksted

Referanser til denne artikkelen

Amalienborg, Elektrisk Bureau, Siemens, Skabo Jernbanevognfabrik, Skøyen dppage3, Trolleybusser