Forskjell mellom versjoner av «Det rivertzke kompleks»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Rivertzke kompleks''', ''Det'', kvartalet [[Uelands gate]]–[[Thurmanns gate]]–[[ | + | '''Rivertzke kompleks''', ''Det'', kvartalet [[Uelands gate]]–[[Thurmanns gate]]–[[Kierschows gate]]–[[Stockfleths gate]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], bygd 1912. og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). [[Pontoppidans gate]] går gjennom kvartalet og deler det i to. |
På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller. | På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det er orientert nord-sør, med gateformede gårdsrom, ligger fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger. | Det er orientert nord-sør, med gateformede gårdsrom, ligger fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger. | ||
| − | + | [[Kategori:Arkitektur]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
Revisjonen fra 7. jun. 2018 kl. 13:14
Rivertzke kompleks, Det, kvartalet Uelands gate–Thurmanns gate–Kierschows gate–Stockfleths gate på Sagene, bydel Sagene, bygd 1912. og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). Pontoppidans gate går gjennom kvartalet og deler det i to.
På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller.
Det er orientert nord-sør, med gateformede gårdsrom, ligger fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger.