Forskjell mellom versjoner av «Det rivertzke kompleks»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Det, kvartalet Uelands gate–Thurmanns gate–Pontoppidans gate–Stockfleths gate på Sagene, bygd 1912 (ark. Kristen Rivertz). På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet...")
 
(bildekred)
 
(9 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
Det, kvartalet Uelands gate–Thurmanns gate–Pontoppidans gate–Stockfleths gate på Sagene, bygd 1912 (ark. Kristen Rivertz). På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller. Orientert nord-sør, med gateformede gårdsrom, ligger fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. Bygningene har 3 etasjer, og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger. – Bilde, se neste side.
+
[[Fil:Rivertzke.JPG|miniatyr|600x600px|En del av Det rivertzke kompleks fotografert i 2007. Foto Helge Høifødt / Oslo byleksikon]]
  
−
== Referanser til denne artikkelen ==
+
'''Det rivertzke kompleks''', kvartalet mellom [[Uelands gate]], [[Thurmanns gate]], [[Kierschows gate]], og [[Stockfleths gate]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], oppført 1912 og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). [[Pontoppidans gate]] går gjennom kvartalet og deler det i to. 
  
−
[[Arkitekt Rivertz’ plass]], [[Dannevig]], [[Pontoppidans gate]], [[Stockfleths gate]], [[Thurmanns gate]], [[Uelands gate]]
+
På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller.
 +
 
 +
Det er orientert nord-sør med fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. I mellom er gateformede gårdsrom. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger.
 +
 
 +
[[Kategori:Arkitektur]]
 +
[[Kategori:Bydel Sagene]]
 +
{{#coordinates:primary|59.93720362592112|10.751130580902098|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 20:07

En del av Det rivertzke kompleks fotografert i 2007. Foto Helge Høifødt / Oslo byleksikon

Det rivertzke kompleks, kvartalet mellom Uelands gate, Thurmanns gate, Kierschows gate, og Stockfleths gate på Sagene, bydel Sagene, oppført 1912 og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). Pontoppidans gate går gjennom kvartalet og deler det i to.

På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller.

Det er orientert nord-sør med fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. I mellom er gateformede gårdsrom. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger.

Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_rivertzke_kompleks&oldid=60016»