Fred. Olsen & Co.

Er et norsk enkeltpersonforetak som leverer administrative tjenester til investeringsselskapet Bonheur ASA og andre Fred. Olsen-relaterte selskaper. Fred. Olsen-gruppen opererer hovedsakelig innen utvikling og drift av fornybar energi, shipping, havvindanlegg og cruise. Fred. Olsen & Co. har adresse Fred. Olsen gate 2 og er registrert med Anette Sofie Olsen (født 1956) som eneinnehaver.

Fred. Olsen & Co. har røtter tilbake til 1848 da skipper Fredrik Christian Olsen (1815-1875) som den eldste av tre sønner etablerte sin rederivirksomhet i Hvitsten. Senere generasjoner i Olsen-familien engasjerte seg i ulike skipsfartsegment i tillegg til skipsverft, luftfart, offshore og media. I 1997 gikk Fred. Olsen-gruppen inn i fornybar energi som er konsernets hovedvirksomhet.

Virksomhet

Fred. Olsen-familiens selskaper Invento og Quatro eier om lag 50% av aksjene Bonheur ASA. Bonheur er notert på Oslo Børs og er morselskap til blant annet Fred. Olsen Ocean Ltd., Fred. Olsen Renewables AS, Fred. Olsen Windcarrier AS, Fred. Olsen Cruise Lines Ltd. og Fred. Olsen Travel AS. I tillegg er Bonheur morselskap til det norske mediekonglomeratet NHST Media Group AS der Anette S. Olsen er styrets leder. Medieselskapet eier blant annet dagsavisen Dagens Næringsliv.

Historikk

Sammen med brødrene Petter Olsen (1821–99) og Andreas Olsen (1826–93) bygget Fredrik Christian Olsen opp familiens rederivirksomheter. Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857–1933), sønn av Petter Olsen, overtok i 1886 sine første to seilskip fra faren. Han bygde fra 1897 sine første dampskip ved Nylands Verksted i Oslo, og disse ble satt inn i rutefart på Nordsjøen. I 1899 ble kontoret flyttet til Oslo.

Fred. Olsen ble raskt en av de ledende norske linjeredere med ruter også til Østersjøen, Sør-Amerika (Den Norske Syd-Amerikalinje), vestkysten av Nord-Amerika da Panamakanalen ble åpnet i 1914 og Middelhavet og Kanariøyene. Før den første verdenskrig disponerte rederiet 44 skip; 23 av disse gikk tapt under krigen, men i slutten av 1920-årene var tonnasjen kommet opp i 60 skip.

I 1916 ble det personlige firmaet Fred. Olsen endret til Fred. Olsen & Co. I 1917 fikk rederiet aksjemajoriteten i Akers mek. Verksted, en kontroll det hadde til 1985. Fred. Olsens sønner Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951) og Thomas Fredrik Olsen (1897–1969) overtok som ledere av rederiet etter farens død i 1933.

Ved utbruddet av andre verdenskrig besto rederiets flåte av 58 skip, hvorav 31 motorskip. I løpet av krigen mistet rederiet 28 skip, omtrent halve flåten, blant disse var de moderne gods- og passasjerskipene «Black Watch» og «Black Prince» som seilte i ruten mellom Oslo og Newcastle. 200 av rederiets sjøfolk mistet livet som følge av krigshandlinger.

I etterkrigsårene ble flåten bygget opp igjen og rundt 1950 var antallet skip igjen oppe i rundt 50. Passasjertrafikken på Nordsjøen ble styrket med de nye søsterskipene «Braemar »og «Blenheim» fra begynnelsen av 1950-årene. I 1966 kom de nye kombinasjonsskipene «Black Watch »og «Black Prince» mellom Storbritannia og Kanariøyene og fergeservice i Nordsjøen. Denne siste virksomheten ble senere utviklet til nåværende Fred. Olsen Cruise Lines med tre skip som opereres fra Ipswitch. Tankfart, som rederiet drev fra 1929, var i mange år et viktig område, men rederiet solgte tankflåten sin i 1972/73.

Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (f. 1929), sønn av Thomas Olsen, overtok som leder i 1955, og i 1994 overtok hans nest eldste datter Anette Olsen (f. 1956) som innehaver av rederiet.

Kaianlegg

Fra begynnelsen av 1900-tallet benyttet Fred. Olsens skip bryggeanleggene innerst i Bjørvika, blant annet Langbryggen og Revierbryggen. I tillegg ble Kranbryggen benyttet av gods- og passasjerrutene til kontinentet og Storbritannia. I 1925 overtok Fred. Olsen & Co. leieavtalen til Skur 38 på Vippetangen etter Den norske Amerikalinje. Skur 38 ble rederiets nye terminal for gods- og passasjertrafikken til kontinentet og Storbritannia, men også av andre deler av Fred. Olsen-gruppens linjetrafikk tok i bruk anlegget på Vippetangen. Lagerkapasiteten på Vippetangen økte ved ferdigstillelsen av Skur 39 i 1953. Skuret ble reist for rederiets regning mot avtalt tilbakelevering til Oslo havnevesen etter 60 år.

Fra 1959 tok Fred. Olsen & Co. også i bruk kai- og lagerhusanlegg på Tjuvholmen frem til 1971, da rederiet flyttet stykkgodstrafikken til Sørengautstikkeren. Leieavtalen inkluderte også Skur 68 som i 1985 ble utrustet til passasjerterminal for en passasjerfergeforbindelse med MS Braemar i ruten Oslo-Hirtshals-Harwich. Denne fergevirksomheten ble solgt til Color Line i 1990.  

Kjennetegn

Rederiflagget er et hvitt splittflagg med blå diagonal stripe og en blå prikk på oversiden. Rederiets skorsteiner var i dampskiptiden sorte med et bredt rødt bånd med rederiflagget, fra 1930-årene var motorskipenes skorsteiner gule med rederiflagget. I 2022 er skrogene på rederiets cruiseskip malt mørk blå, mens skorsteinene fører rederiets vimpel på rød bunn. De fleste av rederiets skip har hatt navn på B, som "Bretagne", "Bataan", "Borealis", men det var også skipsnavn som "Santa Cruz", "Sardinia", "Georg Washington", "Knute Nelson" og "Abraham Lincoln".

Fra 1903 hadde rederiet kontorer i Prinsens gate 1 og fra 1917 i nåværende Fred. Olsens gate. Rederiet disponerer nå hele kvartalet mellom Tollbugata, Fred. Olsens gate, Prinsens gate og Strandgata.

Fred. Olsen (den eldre) fikk bygd og bodde i Drammensveien 41, «Villa Fredly», oppført 1907 (ark. Ole Sverre). Huset som er oppført i nylouis-seize med innslag av jugend, ble tildelt Sundts premie 1908. Rudolf Olsen bodde i Drammensveien 80 d, en nybarokk villa som han fikk oppført i 1918 (arkitekt Ole Sverre). Nå brasiliansk ambassadørbolig.