Forskjell mellom versjoner av «Garnisonssykehuset»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 6: Linje 6:
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 +
{{#coordinates:primary|59.91023730000001|10.7404668|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Revisjonen fra 6. aug. 2019 kl. 17:38

Garnisonssykehuset, også kalt Rådmannsgården, Rådhusgata 19, den eldste av de gjenværende gårdene fra den opprinnelige kvadraturen. Bygningen ble oppført for rådmann Lauritz Hansen, som var en svært velstående mann, og kunne forsterke Christian 4 med penger til krigsforberedelsene mot Sverige 1627. Bygningens eldste fløy, mot Nedre Slottsgate, ble bygd 1626, fløyene mot Rådhusgata og Christiania Torv har kommet til senere, og bygningen var den eneste privatbolig mot torget etter brannen 1686. Gården har vært brukt til forskjellige virksomheter. I begynnelsen av 1760-årene ble den kjøpt av kongen og brukt av Generalitets- og Kommissariatskollegiet og da kalt Kommissariatsgården. 1814–52 holdt universitetsbiblioteket til her. I 1850-årene ble den brukt som sykehus (Garnisonssykehuset). Deichmanske bibliotek holdt til her rundt 1860 og senere Forligelseskommisjonen. I 1897 overtok kommunen gården og brukte den til kontorer. Fra 1937 har bygningen vært utstillings- og kontorlokaler for Oslo Kunstforening. Nå også restauranten Celsius. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere at dette er Christianias eldste gjenværende hus.

Sidebygningen på nordsiden av Christiania Torv er en enetasjes bygning i bindingsverk, det eldste bevarte bindingsverkshuset i byen. Huset ble opprinnelig dimensjonert likt med og plassert symmetrisk i forhold til skolehuset på den andre siden av torget. I begynnelsen av 1700-tallet kan bygningen ha vært bolig for mestermannen, dvs. byens skarpretter. Den første kjente private eier er kanselliråd Mathias Stub, Christianias første politimester fra 1744. Tidlig på 1800-tallet tilhørte den professor Hans Henrik Maschmann, og 1815–52 universitetet, da det medisinske fakultet holdt til her. Fra denne tiden stammer bygningens oppnavn «Anatomigården». Fra ca. 1860 og i omkring førti år hadde billedhuggeren Brynjulf Bergslien atelier her, og han skapte her bl.a. Carl Johan-monumentet og statuene av Henrik Wergeland, P. Chr. Asbjørnsen og Johannes Brun. Lokaler for Unge Kunsteres Samfund 1938–2003. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.