Kolsåsbanen
Forstadsbane mellom Stortinget og Kolsås. Strekningen fra Stortinget stasjon til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang. Banen ble i 1995 en del av T-banenettet og kjørt gjennomgående, først til Mortensrud, deretter til Bergkrystallen og til sist en runde på T-baneringen og videre til Bergkrystallen. Banen har felles trasé med Røabanen til den tidligere Sørbyhaugen holdeplass og krysser bygrensen ved Lysakerelven.
Opprinnelig ble banen anlagt som en forlengelse av Lilleakerbanen, som åpnet til Lilleaker 1919, til Bekkestua 1924, til Haslum (Avløs) 1924 og til Kolsås 1930. Etter at forbindelseslinjen fra Jar til Sørbyhaugen ble tatt i bruk 1942, ble banen delt i to: Kolsåsbanen og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. 7. mars 1987 ble Kolsåsbanen forlenget til Stortinget. Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier. Slettet som formelt aksjeselskap i 1971.
Opprinnelig hadde Kolsåsbanen fra Nationaltheatret til Kolsås 27 holdeplasser. Mærradalen og Ullernåsen ble i 1960-årene slått sammen til den nye holdeplassen Ullernåsen mellom de to gamle. Nye Ullernåsen fikk allerede da plattformer for trevognstog. Husebybakken ble nedlagt et par år senere, men gjenopprettet som ny endestasjon i 2006 i forbindelse med banens oppgradering til full T-banestandard. Da banene ble gjenåpnet til Åsjordet i august 2008, ble Husebybakken nedlagt for annen gang. Valkyrie plass ble nedlagt i 1985. I 1995 ble strekningen Stortinget–Montebello ombygd med strømskinne. I mai 1995 ble derfor holdeplassene Heggeli og Sørbyhaugen nedlagt. I april 1997 ble maksimal toglengde utvidet fra to til tre vogner. Plattformene på den underjordiske holdeplassen Volvat var vanskelige å forlenge, og derfor ble den nedlagt fra denne dato. I forbindelse med ombyggingen til full T-banestandard ble Bjørnsletta og Lysakerelven erstattet av en ny holdeplass Bjørnsletta midt mellom. Også i Bærum vil antall holdelasser bli redusert; og Tjernsrud, Ringstabekk og Egne hjem planlegges erstattet av en ny stasjon Ringstabekk øst for dagens stasjon.
I mange år var det sterke diskusjoner om banens fremtid, og i juli 2003 ble strekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt. Dette resulterte i sterke lokale reaksjoner, og Aksjon for drift av Kolsåsbanen ble stiftet. Arbeidet var fruktbart, og i november 2004 ble banen gjenåpnet. Det ble jobbet videre for å sikre banens fremtid, og til slutt ble det vedtatt at hele banen skulle opprustes til full T-banestandard med strømskinne og plattformer for seksvognstog. Allerede i juli 2006 ble banen innstilt mellom Husebybakken og Kolsås. En viktig grunn til stengningen var å få nok vogner til den nye T-baneringen som åpnet i august samme år. Det var ikke spesielt populært at banen stengte måneder før anleggsarbeidene kom i gang. Senere har det blitt sterkt kritisert at gjenåpningen til Kolsås stadig er blitt utsatt, og innen banen blir gjenåpnet helt ut, vil den ha vært stengt i 7–8 år. I 2008 ble banen gjenåpnet til Åsjordet. Bjørnsletta og Jar ble planlagt gjenåpnet i to etapper i 2010. Som kompensasjon for den manglende Kolsåsbanen ble trikkelinje 13 i august 2007 forlenget til Bekkestua. Oslotrikken hadde foreslått en løsning med kjøring helt til Kolsås, men dette ble for dyrt for Akershus fylke. Trikkeforlengelsen var bestemt for ett år, men trikken fortsatte å gå til februar 2009, da anleggsstart ved Jar gjorde videre drift umulig.
I 1960-årene fikk Kolsåsbanen linjenummer 14. Etter at banen ble integrert i T-banenettet, har den vært trafikkert av henholdsvis linje 3, 4 og 6. NCA