Lindøya

Revisjon per 1. jul. 2021 kl. 11:31 av Helge (diskusjon | bidrag) (Bilde)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Festplassen ved tjernet. Foto: Helge Høifødt

Lindøya, øy i indre Oslofjord mellom Hovedøya og Nakholmen. Navn fra treslaget lind. Øya er på 410 daa og har tilhørt staten siden reformasjonen. På østsiden av øya ligger et empirepreget hus der Mogens Broch drev kro omkring 1750. Skytterlaget «Skarpskytten» hadde sin skytebane på Lindøya fra 1860-årene til den i 1948 ble flyttet til Løvenskioldbanen. Etter 1923, da det ble gitt tillatelse til bygging på øyene, er det bygd 300 sommerhytter. I midten av 1930-årene utarbeidet Selskabet for Oslo Byes Vel en fargeplan for hyttene på øyene. Samtidig gav selskapet, etter henstilling fra Landbruksdepartementet, arkitekt Eyvind Alnæs i oppdrag å utarbeide hytteplaner for videre utbygging. Fiskerboligen på Lindøya ble innkjøpt til velhus.

Akerselvens Båtforening har opplagstomt og ankringsplass ved Skytterbryggen på østsiden av øya. Herfra, og fra Romerbryggen på øyas vestside, er det fergeforbindelse til Rådhusbrygga. Lindøya tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo. På søsøstpynten av øya ligger Lindøya lykt.

Det er store friluftsinteresser i området, og øya er avsatt til friluftsformål i Oslos kommunedelplan for fjorden. Ferdselen i området er i hovedsak beregnet til et nett av større stier. Om lag 95 daa på øyas nordlige og sentrale del ble i 2008 fredet som Lindøya naturreservat.

Sørvest for Lindøya ligger det lille sjæret Svenskeskjær.