Forskjell mellom versjoner av «Lysaker kemiske Fabrik»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lysaker kemiske Fabrik''', tidligere industribedrift med adresse [[Lilleakerveien]] 2, grunnlagt i 1859 som et interessentskap under navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik; skiftet navn til Lysaker kemiske Fabrik i 1861 og omgjort til aksjeselskap i 1864 med advokat Henrik Homan, bankier Ths. Heftye og brukseier John Brandt som selskapets første direksjon. Bedriften ble anlagt ved [[Møllefossen]] i [[Lysakerelva]] og drev fra starten produksjon av bl.a. fosforsyre- og nitrogengjødsel. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å omfatte produksjon av salpetersyre og svovelsur ammoniakk, som var et mye brukt gjødselstoff. I 1890 ble det reist en ny avdeling for produksjon av superfosfat, og bedriften bygde senere eget elektrisitetsverk ved fossen og taubane til utskipningsanlegget ved utløpet av elven. Firmaet drev en tid også egne svovelkisgruver på Ytterøy i Trøndelag og i Ølve ved Hardangerfjorden. | '''Lysaker kemiske Fabrik''', tidligere industribedrift med adresse [[Lilleakerveien]] 2, grunnlagt i 1859 som et interessentskap under navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik; skiftet navn til Lysaker kemiske Fabrik i 1861 og omgjort til aksjeselskap i 1864 med advokat Henrik Homan, bankier Ths. Heftye og brukseier John Brandt som selskapets første direksjon. Bedriften ble anlagt ved [[Møllefossen]] i [[Lysakerelva]] og drev fra starten produksjon av bl.a. fosforsyre- og nitrogengjødsel. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å omfatte produksjon av salpetersyre og svovelsur ammoniakk, som var et mye brukt gjødselstoff. I 1890 ble det reist en ny avdeling for produksjon av superfosfat, og bedriften bygde senere eget elektrisitetsverk ved fossen og taubane til utskipningsanlegget ved utløpet av elven. Firmaet drev en tid også egne svovelkisgruver på Ytterøy i Trøndelag og i Ølve ved Hardangerfjorden. | ||
| − | Under den annen verdenskrig ble fabrikken tvunget av tyskerne til å bl.a. å produsere svovelsyre til bruk i deres fremstilling av eksplosiver. En mannskapsbrakke ble oppført ved fabrikken. 28. juni 1944 gjennomførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikkanlegget. | + | Under den annen verdenskrig ble fabrikken tvunget av tyskerne til å bl.a. å produsere svovelsyre til bruk i deres fremstilling av eksplosiver. En mannskapsbrakke ble oppført ved fabrikken. 28. juni 1944 gjennomførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikkanlegget. Produksjonsanlegget ble ødelagt og to syretanker med konsentrert svovelsyre ble sprengt. Prroduksjonen ble deretter innstilt. 18. september ble fem resterende store tanker med 200 tonn konsentrert svovelsyre sprengt av [[Aks 13000]]. |
Etter krigen installerte bedriften nytt produksjonsutstyr, og dermed ble man kvitt en stram lukt som hadde plaget beboerne i området. I midten av 1950-årene hadde fabrikken ca. 120 ansatte, og hovedproduktene var svovelsyre og superfosfat, med en årsproduksjon på henholdsvis 20 000 og 40 000 tonn. Fabrikken ble i 1969 oppkjøpt av Borregaard, og området er nå rehabilitert og ombygd til kontorvirksomhet. | Etter krigen installerte bedriften nytt produksjonsutstyr, og dermed ble man kvitt en stram lukt som hadde plaget beboerne i området. I midten av 1950-årene hadde fabrikken ca. 120 ansatte, og hovedproduktene var svovelsyre og superfosfat, med en årsproduksjon på henholdsvis 20 000 og 40 000 tonn. Fabrikken ble i 1969 oppkjøpt av Borregaard, og området er nå rehabilitert og ombygd til kontorvirksomhet. | ||
Nåværende revisjon fra 9. jun. 2020 kl. 16:59
Lysaker kemiske Fabrik, tidligere industribedrift med adresse Lilleakerveien 2, grunnlagt i 1859 som et interessentskap under navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik; skiftet navn til Lysaker kemiske Fabrik i 1861 og omgjort til aksjeselskap i 1864 med advokat Henrik Homan, bankier Ths. Heftye og brukseier John Brandt som selskapets første direksjon. Bedriften ble anlagt ved Møllefossen i Lysakerelva og drev fra starten produksjon av bl.a. fosforsyre- og nitrogengjødsel. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å omfatte produksjon av salpetersyre og svovelsur ammoniakk, som var et mye brukt gjødselstoff. I 1890 ble det reist en ny avdeling for produksjon av superfosfat, og bedriften bygde senere eget elektrisitetsverk ved fossen og taubane til utskipningsanlegget ved utløpet av elven. Firmaet drev en tid også egne svovelkisgruver på Ytterøy i Trøndelag og i Ølve ved Hardangerfjorden.
Under den annen verdenskrig ble fabrikken tvunget av tyskerne til å bl.a. å produsere svovelsyre til bruk i deres fremstilling av eksplosiver. En mannskapsbrakke ble oppført ved fabrikken. 28. juni 1944 gjennomførte Oslogjengen en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikkanlegget. Produksjonsanlegget ble ødelagt og to syretanker med konsentrert svovelsyre ble sprengt. Prroduksjonen ble deretter innstilt. 18. september ble fem resterende store tanker med 200 tonn konsentrert svovelsyre sprengt av Aks 13000.
Etter krigen installerte bedriften nytt produksjonsutstyr, og dermed ble man kvitt en stram lukt som hadde plaget beboerne i området. I midten av 1950-årene hadde fabrikken ca. 120 ansatte, og hovedproduktene var svovelsyre og superfosfat, med en årsproduksjon på henholdsvis 20 000 og 40 000 tonn. Fabrikken ble i 1969 oppkjøpt av Borregaard, og området er nå rehabilitert og ombygd til kontorvirksomhet.