Akers sogneselskap

Akers sogneselskap ble stiftet 1807. Initiativtaker, drivkraft og formann de første årene var John Collett, eieren av Ullevål, som han hadde drevet frem til en mønstergård. Hans ønske var å skape et forum der alle gårdeiere i Aker kunne møtes og få del i nye ideer, særlig innen jordbruket. Foreningen var også åpen for byfolk. Den første kvinne ble innvotert 1893. Selskapets formål ble 1807 formulert som «Efter Evne at medvirke til Aggers Sogns Vel saavel i sædelig som økonomisk Henseende.» Foreningen skulle møtes 4 ganger i året, kombinert med selskapelig samvær. I 1831 ble selskapet rekonstruert etter å ha ligget nede noen år. 1868 ble formålsparagrafen revidert, den lød nå: «At virke for Fremme af Oplysning og Udvikling af Næringsveierne i Akers Herred.» Etter 1900 ble oppgavene færre. Spesielle landbruksforeninger overtok det landbruksmessige aspekt, og lokale velforeninger grodde opp. Selskapet gav ut det første landbrukstidsskrift i Norge, Den norske Bondeven (1808). Akers Sogns Bygdemagasin, som var selskapets ansvar, var et av de første i landet. Bygdemagasinet ble i 1838 overlatt til Aker kommune, og da magasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for Akers Sparebank.

1835 arrangerte selskapet den første norske utstilling av kunst- og husflidprodukter, og 1883 den første norske premiepløying. Det stod for søndagsskoler, og dets private «Læsebibliotek» ble 1836 åpnet for almuen. Under 1900-tallet har medlemmene samlet seg om aktuelle foredrag, selskapet har gjennom Oslo Byes Vel publisert utredningen Den gamle bygningskultur i Aker (3 bd., 1955–81), og det samler inn gjenstander til et Akers museum. 1947 utgav selskapet Henning Sollied: Akers-gårder. Hovedbølenes eierrekker. Blant selskapets mange kjente medlemmer var Henrik Wergeland og Johan Sverdrup, sistnevnte var også formann.