Christiania Sindssygeasyl

Christiania Sindssygeasyl, forløper til Dikemark sykehus, tilhold i Storgata 36. Opprinnelsen var Christiania Dollhus (fra tysk toll = gal), opprettet i Mangelsgårdens nordfløy, Dollhusfløyen, i 1829. Mangelsgården rommet fra 1819 Arbeids-Anstalten Christian Augusts Minde, og dollhuset ble omtalt som «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten».  Asylet bestod først av én etasje med 11 værelser, men fløyen ble i 1834 påbygd med en utkraget annenetasje, slik at man totalt fikk 23 værelser.

Til å begynne med tok anstalten inn både menn og kvinner. «Der var ingen Adskillelse mellem Kjønnene; de Gale forvaredes Nat og Dag i Celler, hvor Publikum kunde gaa hen at se paa dem, som paa Dyr,» skrev Morgenbladet i 1862. I 1846 kom det til et makeskifte med Oslo hospitals dollhus i Gamlebyen, slik at mennene fra begge institusjoner ble samlet i Storgaten, mens kvinnene ble overført til Gamlebyen. Da den første sinnssykeloven ble vedtatt i 1848, ble det klart at Dollhuset ikke ville fylle kravene. Det ble derfor i 1849 bevilget penger til å forbedre og utvide lokalene. Året etter  stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl. En fløy for kvinnelige pasienter stod ferdig i 1851. 1860–62 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt P.H. Holtermann, med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge»

Pasientene skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, som hus- og gårdsarbeid og forskjellige håndverk. 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble frem til 1840 utført av stadsfysikus, fra 1840–44 av [null overlegen ved sykehuset], og fra 1845 ble det ansatt en egen lege.

Med sterk befolkningsvekst og behandlingsidealer i endring ble lokalene i Storgata etter hvert for små og uhensiktsmessige. I løpet av 1870- og 1880-årene påpekte både asylets lege og kontrollkommisjonen gjentatte ganger at byen måtte få et nytt sinnssykeasyl. Etter at planer om et sinnssykeasyl på Ullevål var oppgitt, vedtok bystyret i 1898 å kjøpe gården Dikemark i Asker med fire nærliggende småbruk til tomt for et nytt kommunalt sinnssykeasyl, Dikemark sykehus.

1905 ble den nye mannsavdelingen på Dikemark åpnet, og de 80 mannlige pasientene ble overflyttet dit fra Prinds Christian Augusts Minde. I 1908 åpnet også den nye kvinneavdelingen på Dikemark, og 101 kvinnelige pasienter ble overført. Dermed ble også den psykiatriske delen av virksomheten i Storgata nedlagt. I henhold til formannskapsvedtak fra 1907 ble lokalene til det gamle asylet i Storgata tatt midlertidig i bruk av sunnhetskommisjonen (senere Helserådet) for internering, inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt stod ferdig 1915 på Vahls plass, Heimdalsgata 14.

---