Grønnegata

Grønnegata, Homansbyen, bydel Frogner, fra Hegdehaugsveien til den gamle Soenerløkken og derfra til Pilestredet. Gaten var opprinnelig en allé sørfra opp til løkkeeiendommen. Opprinnelsen til navnet, som ble vedtatt 1864, er uklar: det kan skrive seg fra alleens grønne blader og vekster, det kan ha sammenheng med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling etter en annen Grønnegate (navnet er kjent som gatenavn fra en rekke andre byer i inn- og utland).

Bygninger m.m.:

2. Her lå opprinnelig en trevilla som tilhørte organisten, komponisten og folkemusikksamleren Ludvig Mathias Lindeman (1812–87). Villaen ble ødelagt av brann i 1859; kong Karl 15 deltok blant de frivillige mannskaper i slokkingen. En mengde av Lindemans utrykte komposisjoner og samlinger gikk tapt, men manuskriptene til de innsamlede «fjellmelodiene» ble reddet av professor Marcus J. Monrad (1816–97), som bodde rett over gaten og visste hvor Lindeman oppbevarte disse manuskriptene. Etter brannen ble det oppført en murbygning på eiendommen.

8. Hybelhus i seks etasjer, oppført 1938 (ark. Hjalmar S. Bakstad). I kjelleren var det innredet feierbad for Oslo kommunes feiere. Husets 84 hybler ble under krigen rekvirert for innkvartering av Wehrmacht-personell. Frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945.

13. Hybelhus i fem etasjer med 62 ettroms leiligheter, oppført 1936 (ark. Fritz Jordan). I en av leilighetene bodde i de første krigsårene den jødiske lastebilsjåføren Henrik Gettler og hans kone Ellen Kathrine (f. Fagerli 1919). Gettler ble sammen med sine foreldre Herman og Marie Gettler, søsteren Sonja Rebekka og broren Svend, som alle bodde i Akersveien 21, tatt under fluktforsøk til Sverige 22. oktober 1942. Moren og Sonja ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Faren og brødrene Svend og Henrik ble sendt til Grini og deportert med Gotenland 24. februar 1943. Faren ble drept like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. Svend døde antagelig i mai 1943, når Henrik døde, er ikke kjent. Også søsteren Olga, Hennes mann Harry Wulff og deres lille datter Doris døde i Auschwitz. En snublestein er satt ned til minne om Henrik Gettler. – Gården ble senere rekvirert og leid ut til Wehrmacht-personell, frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945.

19. Hovedbygningen på Soenerløkken, senere også kalt «Lassonløkken» etter regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–93) og hans familie som bodde her fra 1869. Kommunen kjøpte eiendommen til mødreherberge 1920. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.