Gårds- og bruksnummer

Gårds- og bruksnummer, forkortet gnr./brnr., offisielle eiendomsbetegnelser i Eiendomsregisteret. Nummereringssystemet har sin opprinnelse i den gamle skylddelingslov som gjaldt eiendommer på landet, hvor gårdsnummeret var betegnelse på de «opprinnelige» gårder, mens bruksnumrene ble gitt i kronologisk rekkefølge ved oppdelinger.

Nummereringssystemet med gårds- og bruksnummer ble etter delingsloven av 1978 også tatt i bruk ved matrikuleringen i byene, dvs. hver eiendom måtte identifiseres ved et «gårdsnummer» og et «bruksnummer» på samme måte som i landkommunene. Dette innebar at matrikuleringen av eiendommene i det tidligere Oslo, dvs. Oslo før 1948, måtte skje helt på nytt. Tidligere var den her knyttet til gate-/veinavn og husnummer, betegnelser som vanligvis, men slett ikke alltid, svarte til eiendommens adresse, dvs. postadresse.

Bruksnumrene i et nytt system ga seg egentlig selv når gårdsnummereringen var etablert; de nummereres fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. Som «gårdsinndeling» valgte en å legge til grunn sonene i Standard soneinndeling, en inndeling for statistiske formål som var etablert i 1950-årene. Det er 31 soner som helt eller delvis ligger i det tidligere Oslo, og disse ble definert som «gårder» i den nye matrikuleringen. Ettersom gårdsnumrene i det tidligere Aker gikk fra 1 (Bygdøy Kongsgård) til 206 (Hovedøya), valgte en å starte gårdsnummereringen i det tidligere Oslo med 207, svarende til Sentrum I som er sone 1 i Standard soneinndeling. Med 31 soner medfører dette en «gårdsnummerering» i det tidligere Oslo som går til 237.

Det ble gitt undernummer under de respektive bruksnummer (festenummer, seksjonsnummer). I Oslo kommune lå ansvaret for systemet hos Plan- og bygningsetaten. Det dannet grunnlaget for Byskriverembetets grunnbok og tinglysing av rettigheter. Fra 2006 ble disse funksjonene overlatt Kartverket. Se også Matrikkel.