Munchmuseet
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Munchmuseet, Edvard Munchs plass 1, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Det lå frem til 2020 på Tøyen, men ble flyttet til Bjørvika og gjenåpnet i et mye større bygg 22. oktober 2021. Den nye bygningen er tegnet spanske Juan Herreros Arquitectos, som vant med vinnerutkastet «Lambda», en 60 m høy blokk med 13 etasjer og et skjevt parti øverst. Av de 13 etasjene er 7 brukt til utstillinger med til sammen 11 utstillingssaler med et samlet utstillingsareal på 4500 kvm. Over 200 av Munchs verker stilles ut fast. I den øverste utstillingsetasjen har deler av Stenersen-samlingen fått plass. I tillegg til denne er det i etasjene under plass til vekslende utstillinger. Museet inneholder også restaurant, kafé, bar, butikk, konsertsaler, kino og utleielokaler. Totalt har bygget 26 313 kvm, og er med det et av verdens største museer viet en enkelt kunstner.
Tidligere lå på museet på Tøyen, i Tøyengata 53, men etter en lang prosess vedtok Bystyret i 2011 å flytte Munch-museet til Bjørvika. Munch-museet som lå på Tøyen i Tøyengata 53, ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og åpnet i 1963. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet Idemitsu Kosan. Etterbruken til museumsbygningen på Tøyen var ikke avklart per 2021.
Munchmuseet omfattet frem til 2020 bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i bygningen ligger foredragssalen, som også har vært brukt til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger. Også museumsbutikk og kafé.
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munchmuseet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden. Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.
23. feb. 1988 ble maleriet «Vampyr» stjålet fra museet. Det ble senere gjenfunnet. 22. aug. 2004 ble «Skrik» og «Madonna» stjålet fra museet under et dristig og frekt ran. Maleriene kom til rette i september 2006.
Munch-museet er egen kommunal etat.