Tullinløkka

Tullinløkka i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons

Tullinløkka, Sentrum, plass mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum, mellom Kristian Augusts gate og Kristian IV's gate; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av Ruseløkken. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den norske Industri- og Kunstudstilling ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

I 1876 var Tullinløkka blitt delt i to tomter, på den ene ble Norges Geografiske Opmålings bygning (senere Statens Kunstakademi) oppført det følgende år, på den andre ble Skulpturmuseet åpnet 1881.

I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.

Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen. I 2011 anla Statsbygg park på hele plassen, med et område i midten for midlertidige aktiviteter som marked og utstillinger.