Vannklosetter

Vannklosetter. Norges første «moderne vannklosett» ble installert i hovedbygningen på løkken Fredriksberg i 1890-årene. Sunnhetsforskriftene av 1879 satte forbud mot at private avtreder skulle ha avløp til offentlig kloakk. Grand Hotel fikk dispensasjon fra bestemmelsen 27. mars 1899 med betingelse at det ble montert filtrerapparat. Det gikk 3 år før anlegget ble godkjent av myndighetene. I 1911 ble det første kommunale kloakkrenseanlegg satt i drift. Da var det 1269 vannklosetter i byen, og 800 av dem hadde egne renseanlegg. De kommunale renseanleggene som etter hvert kom til, var for små og primitive til å holde tritt med utviklingen før Bekkelagsanlegget åpnet 1963. I 1920 hadde byen ca. 12 000 vannklosetter, i 1930-årene økte antallet med 3000–4000 årlig, og var i 1940 kommet opp i ca. 75 000.

Etter 1945 ble det ikke lenger bygd boliger uten vannklosett, og dekningsgraden økte med de store boligutbyggingene i Aker og byfornyelsen og saneringen fra 1970-tallet. Ved årtusenskiftet hadde 98,6 % av boligene i Oslo eget vannklosett.