Ljabru gård
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Ljabru, gård med gnr. 184/1, Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn, middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i Den fredrikshaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg.
På den andre siden av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri som hadde skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere Ljabrochausseen. Det var i drift til i 1880-årene og ble noe senere avløst av «Hauketo kro» somlå på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Kroa var i drift til i 1960-årene.
Eierne av Ljabru var fra 1851 også eiere av eiendommen Munkerudsaga på den andre siden av Ljabrubakken. På Ljabru gård er det i dag Ljabru gård steinerbarnehage som holder til.
Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og Ljabru bro er regulert til bevaring. Det lange uthuset (vognskjul og bryggerhus) som ligger ut mot Ljabrubakken, nord for det fredete våningshuset, er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.