Bogstadleiren

–

–

––Bogstadleiren. Der Bogstad Camping ligger i dag, lå den store Bogstadleiren (Lager Bogstad). Før krigen var dette et jorde som tilhørte Voksen gård, kalt Himstadjordet. Det strakte seg et godt stykke lengre mot nord enn dagens campingplass, også der terrenget skråner nedover mot dagens parkeringsplass ved badeplassen, og som nå er helt gjengrodd. Leiren ble anlagt for Arbeidstjenesten, men overtatt av tyskerne og utbygd for et pansergrenaderregiment med bil- og forsyningsavdelinger. Leiren, som var av de større i Oslo-området, ble også brukt til rekruttutdannelse og treningsleir for yngre mannskaper. Den bestod av 34 bygninger: Elleve mannskapsbrakker med plass til 90 mann i hver, to laftede offisersbrakker, en kontorbrakke, en vaktbrakke, to spisebrakker, syv garasjebygninger med plass til 40 kjøretøyer, tre stallbygninger med plass til 100 hester, en brakke med våpenverksted og smie, seks latrinebrakker, samt to store lager- og verkstedsbygninger. Leiren som fra høsten 1943 hørte til Panzer Abteilung Norwegen, 25. Bataillon, Panzerdivision IVa, hadde også en Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger. Hvor i leiren disse var innkvartert, er ikke kjent, men muligens var det i området lengst mot nordvest i leiren. Per 1. april 1945 var det 44 sovjetiske krigsfanger her. De hørte til Kraftfahr Abteilung Stab 714 z.b.V. (zur besonderen Verwendung, d.v.s en transportavdeling til forskjellig bruk).

Leiren hadde en tradisjonell leirløsning med flest bygninger i sør, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover i leirområdet lå bygningene mer spredt. Hoveddelen av leiren hadde en tilnærmet symmetrisk grunnplan med to leirgater nordover ved inngangen fra Ankerveien. Her ved Ankerveien, til høyre for inngangsporten, lå to brakker parallelt med veien. Til venstre lå en brakke med gavlen mot Ankerveien, det var leirens port- og vaktbygning. Videre nordover lå brakkene ordnet langs de to leirgatene som gikk nordsør. Litt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er bevart. Også i skråningen mot nord som nå er tilgrodd, lå det noen bygninger. Til leiren hørte også en skytebane, der det var skytetrening fire dager i uken. Rundt leirområdet var det gravd ned landminer. Bortover i skogkanten langs Ankerveien sørover mot Jarbakken var det i tilknytning til leiren gravd ut plasser for militære kjøretøyer, slik at de her kunne stå kamuflert.

I månedsskiftet juli-august 1943 ble det arrangert et stort sportsarrangement i leiren kalt Sportfest der 1. Kompanie, som strakk seg over to dager. Det var svømmekonkurranser i Bogstadvannet, skyteøvelser på skytebanen (Schiesstand Bogstad) og friidrettsøvelser på Sportplatz. Hvorvidt dette var en idrettsplass anlagt i leiren eller om det var Bogstadkameratenes idrettsbane i Styggedalen er ikke kjent. I tillegg til vanlige friidrettsøvelser var det også militære øvelser som håndgranatkasting. En marsjorienteringskonkurranse for lag hadde start i Røa-krysset og innkomst i leiren i forbindelse med avslutningen av arrangementet.

I mai 1945 var 958 soldater forlagt i leiren. De fordelte seg slik: 524 mann i Kraftfahr-Abteilung 741, 86 mann i Wirtschafts-Kompanie 579, 78 mann i Nachschub Bataillon 464, 110 mann i Nachschub-Batallion 818 og 160 mann i Kraftfahrzeug Instandsetzung Park 542, altså for størstedelen bil- og verkstedspersonell.

Etter frigjøringen ble leiren som en av fire brukt som interneringsleir, et såkalt revier, for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen som var underlagt den allierte overkommando. De andre tre interneringsleirene var Sognsvannsleiren, Kranich og Lahaugmoen. Leiren ble nå kalt Reservation 46 Bogstad. I juni 1945 var de fleste soldatene som hadde tjenestegjort i leiren, fremdeles forlagt her. Men av Kraftfahr Abteilung 741, var bare 44 mann igjen, noe som kan tyde på at mange av disse allerede var sendt hjem eller var flyttet til andre steder. Wehrmachts overkommando under general Böhme ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra Lillehammer denne sommeren. Staben var på dette tidspunkt redusert fra 1200 til 400 mann. Leirens belegg økte til 2059 i løpet av mai og juni. I november var det 541 tyskere igjen i leiren. Senere ble ikke-tyskere, blant annet gifte norske soldater som hadde tjenestegjort i Storbritannia og der hadde giftet seg på nytt, slik «bigamiloven» hadde åpnet for, innkvartert i leiren. Også NS-familier skal ha blitt internert her.

15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet fra britene, som da dro. Fra 4. desember hadde en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og hit begynt. På grunn av for liten plass i selve leiren fikk tyske soldater som ventet på hjemsendelse, bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40-50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. I en reportasje i Dagbladet 13. februar ble antallet anslått til ca. 15 000 i gjennomsnitt.

I august 1946 var leiren tømt og kunne frigis av de militære, riktig nok med det forbehold at brakker med tysk materiell bare kunne disponeres når lagrene var tømt. I september ble så mesteparten av leiren overtatt av Oslo kommune. Forsvaret beholdt verkstedområdet lengst nordvest i leirområdet. Åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av Damekomiteen for syke sjømenns vel, slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo. Flere brakker ble solgt og revet, to ble kjøpt av Finansdepartementet, en ble gjenoppsatt i Husebyleiren som gymnastikkbygning for Garden. Men til langt ut i 1950-årene var det fortsatt en stor leir med et betydelig antall brakker. En av brakkene i den østlige delen av leiren ble overtatt av en persiennefabrikk (Norsk Umbra). Oppover i lia, der terrasseblokkene ligger nå, og hvor tyskerne hadde fått bygge de primitive plankehyttene, flyttet husløse nordmenn inn. Slike elendige plankehytter var det mange av også andre steder i byens utkanter i disse årene.

Bogstad Camping ble åpnet i 1959. Da stod ennå en del av brakkene igjen, blant annet brakken med Umbra persiennefabrikk og en mannskapsbrakke ved Ankerveien som ble innredet til campingplassens restaurant. Av Bogstadleiren er det nå kun de store bygningene i verkstedområdet, to bølgeblikksgarasjer som er flyttet hit og en panelt offiserstømmerhytte like ved som er bevart, samt de to murte portinnramningene ved hovedinngangen til leiren/campingplassen ved Ankerveien. Men slik campingplassen ligger i dag, får man allikevel et godt inntrykk av hvordan leiren lå, og hvor store dimensjoner den hadde.