Forskjell mellom versjoner av «Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted,''' tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på tomten til brennerigården i Brenneribakken og siden utvidet til tomten til sagbruket til [[Bagaas Brug]] på vestbredden av Akerselva ovenfor Grünerbrua (Maridalsveien 17). | + | '''Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted,''' tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på tomten til brennerigården i [[Brenneriveien|Brenneribakken]] og siden utvidet til tomten til sagbruket til [[Bagaas Brug]] på vestbredden av [[Akerselva]] ovenfor [[Grünerbrua]] ([[Maridalsveien]] 17). |
| − | Firmaets grunnlegger var Halvor Hoaas, som var en av landets ledende kapasiteter på konstruksjon og produksjon av veieredskaper. Ved siden av vekter var firmaets spesialitet ildfaste pengeskap og støpegods for husholdninger og byggebransjen, senere også dampmaskiner og dampkjeler. | + | Firmaets grunnlegger var Halvor Hoaas (1842–1916), som var en av landets ledende kapasiteter på konstruksjon og produksjon av veieredskaper. Ved siden av vekter var firmaets spesialitet ildfaste pengeskap og støpegods for husholdninger og byggebransjen, senere også dampmaskiner og dampkjeler. |
| − | I 1874 gikk jernbaneingeniør Ferdinand Ludvig Vibe inn som medeier. I 1876 ble han eneeier da Hoaas gikk ut av Vulkan og startet sitt eget konkurrerende jernstøperi på Rodeløkka, som gikk konkurs i 1879. Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpjernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania. Vibe startet også et skipsverft i 1883, men da dette gikk konkurs allerede året etter, dro det med seg Vulkan. | + | I 1874 gikk jernbaneingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838–1912) inn som medeier. I 1876 ble han eneeier da Hoaas gikk ut av Vulkan og startet sitt eget konkurrerende jernstøperi på [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]], som gikk konkurs i 1879. Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpjernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania. Vibe startet også et skipsverft i 1883, men da dette gikk konkurs allerede året etter, dro det med seg Vulkan. |
| − | Etter å ha vært bestyrer og medeier etter konkursen i 1884, ble ingeniør Axel Ingvald | + | Etter å ha vært bestyrer og medeier etter konkursen i 1884, ble ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen (1856–1939) eneeier i 1897 og ledet bedriften til sin død i 1939; senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg. Jernstøperiet var det første i Norge som startet rasjonell fabrikasjon av stålbroer. Allerede i 1886 ble de første broene levert NSB og Statens Veivesen. Bedriften produserte gjennom årene hundrevis av store og små broer i klinket eller sveiset utførelse, likeledes stålkonstruksjoner til industrianlegg. |
| − | Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til Furuset. Senere | + | Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Senere ble A/S Vulkan sammensluttet med rørinspeksjonsfirmaet Intervison og det tekniske handelsfirmaet Ingeniør Christen Smith til handelsbedriften Vulkan Smith i Bærum. Et hovedprodukt var anboringsklammere for rør, produsert fra 1905. Etter en reorganisering av Ulefos brug, som Vulkan Smith ble en del av, gikk navnet Vulkan ut av bruk i 2014. |
| − | + | Området ved Akerselva er siden utbygd, se [[Vulkan (område)|Vulkan]]. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 30: | Linje 18: | ||
[[Akerselva]], [[Bagaas Brug]], [[Brenneriveien]], [[Centrum Tigers Idrettsforening]] | [[Akerselva]], [[Bagaas Brug]], [[Brenneriveien]], [[Centrum Tigers Idrettsforening]] | ||
| + | [[Kategori:Bedrifter]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Revisjonen fra 23. jan. 2018 kl. 13:20
Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted, tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på tomten til brennerigården i Brenneribakken og siden utvidet til tomten til sagbruket til Bagaas Brug på vestbredden av Akerselva ovenfor Grünerbrua (Maridalsveien 17).
Firmaets grunnlegger var Halvor Hoaas (1842–1916), som var en av landets ledende kapasiteter på konstruksjon og produksjon av veieredskaper. Ved siden av vekter var firmaets spesialitet ildfaste pengeskap og støpegods for husholdninger og byggebransjen, senere også dampmaskiner og dampkjeler.
I 1874 gikk jernbaneingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838–1912) inn som medeier. I 1876 ble han eneeier da Hoaas gikk ut av Vulkan og startet sitt eget konkurrerende jernstøperi på Rodeløkka, som gikk konkurs i 1879. Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpjernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania. Vibe startet også et skipsverft i 1883, men da dette gikk konkurs allerede året etter, dro det med seg Vulkan.
Etter å ha vært bestyrer og medeier etter konkursen i 1884, ble ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen (1856–1939) eneeier i 1897 og ledet bedriften til sin død i 1939; senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg. Jernstøperiet var det første i Norge som startet rasjonell fabrikasjon av stålbroer. Allerede i 1886 ble de første broene levert NSB og Statens Veivesen. Bedriften produserte gjennom årene hundrevis av store og små broer i klinket eller sveiset utførelse, likeledes stålkonstruksjoner til industrianlegg.
Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til Furuset. Senere ble A/S Vulkan sammensluttet med rørinspeksjonsfirmaet Intervison og det tekniske handelsfirmaet Ingeniør Christen Smith til handelsbedriften Vulkan Smith i Bærum. Et hovedprodukt var anboringsklammere for rør, produsert fra 1905. Etter en reorganisering av Ulefos brug, som Vulkan Smith ble en del av, gikk navnet Vulkan ut av bruk i 2014.
Området ved Akerselva er siden utbygd, se Vulkan.
Referanser i denne artikkelen
Referanser til denne artikkelen
Akerselva, Bagaas Brug, Brenneriveien, Centrum Tigers Idrettsforening