Forskjell mellom versjoner av «Ullevaal Stadion»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Sognsveien 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er pu...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Sognsveien 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. | + | '''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer. |
| − | Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og Ski- og Fotballklubben Lyn. Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene Ullevål IL, Tåsen IL, Nydalen og Heming. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007. | + | Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007. |
| − | Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for Skeid og Vålerenga. Nasjonalanlegg for fotball fra 1999. | + | Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening|Vålerenga]]. Nasjonalanlegg for fotball fra 1999. |
Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt konserter og religiøse møter. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km. | Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt konserter og religiøse møter. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km. | ||
| + | |||
| + | Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad|Torggatas bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''. | ||
I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett. | I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
[[Sognsveien]] | [[Sognsveien]] | ||
| + | [[Kategori:Idrettsanlegg]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 16. apr. 2018 kl. 12:11
Ullevaal Stadion, Sognsveien 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer.
Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og Ski- og Fotballklubben Lyn. Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene Ullevål IL, Tåsen IL, Nydalen og Heming. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.
Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for Skeid og Vålerenga. Nasjonalanlegg for fotball fra 1999.
Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt konserter og religiøse møter. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.
Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i Torggatas bad og på Østre skytterlags bane på Stig. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av Höherer SS- und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert Wettkämpfe der Wehrmacht.
I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.
Ullevaal stadion er også stoppested på Sognsvannsbanen fra 1934.