Forskjell mellom versjoner av «Grimelund»
m |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Grimelund,''' gnr. 35/517, [[Grimelundshaugen|Grimelundshaugen 12]], tilhørte Oslo domkapitel, men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter|Nonneseter kloster]]. Navnet er kjent fra 1500-tallet, men er ikke sikkert forklart. Kronen solgte gården 1662, og 1672 overtok oppsitteren Halvor Toressøn Grimelund. Gården er helt utparsellert. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Wispomkring, Pissering, Sadelmakerbråten ([[Slemdalsveien|Slemdalsveien 25]]), Gullerud, og Slemdalbråten. De to siste lå trolig ved nåværende [[Skogryggveien]]. | '''Grimelund,''' gnr. 35/517, [[Grimelundshaugen|Grimelundshaugen 12]], tilhørte Oslo domkapitel, men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter|Nonneseter kloster]]. Navnet er kjent fra 1500-tallet, men er ikke sikkert forklart. Kronen solgte gården 1662, og 1672 overtok oppsitteren Halvor Toressøn Grimelund. Gården er helt utparsellert. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Wispomkring, Pissering, Sadelmakerbråten ([[Slemdalsveien|Slemdalsveien 25]]), Gullerud, og Slemdalbråten. De to siste lå trolig ved nåværende [[Skogryggveien]]. | ||
− | Under den annen verdenskrig kom Grimelund gård til å spille en viktig rolle. I det gamle våningshuset i det fint bevarte gårdsanlegget ble det sommeren 1941 holdt flere viktige møter. Mennene som møttes her fikk senere navnet | + | Under den annen verdenskrig kom Grimelund gård til å spille en viktig rolle. I det gamle våningshuset i det fint bevarte gårdsanlegget ble det sommeren 1941 holdt flere viktige møter. Mennene som møttes her fikk senere navnet «Kretsen,» og kom til å spille en sentral rolle i den sivile motstandskampen. Deltagerne var: høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn, finansrådmann i Oslo Paul Hartmann, Universitetets rektor Didrik Arup Seip, overrettssakfører Tor Skjønsberg som bodde i [[Holmenveien|Holmenveien 35]] like i nærheten, redaktør i [[Morgenbladet]] Olaf Gjerløw, stortingsmann Carl P. Wright, høyesterettsadvokat Øystein Thommesen, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, nestformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen, nestformann i LO Lars Evensen og verten selv, konsul Hans Halvorsen |
På tunet ble det reist nytt våningshus 1975, tilpasset de gamle husene i form, takvinkel m.m. Huset ble tildelt Treprisen 1978 (ark. Telje–Torp–Aasen). | På tunet ble det reist nytt våningshus 1975, tilpasset de gamle husene i form, takvinkel m.m. Huset ble tildelt Treprisen 1978 (ark. Telje–Torp–Aasen). | ||
− | + | [[Kategori:Gårder]] | |
− | + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | |
− | [[ |
Revisjonen fra 16. jul. 2018 kl. 09:31
Grimelund, gnr. 35/517, Grimelundshaugen 12, tilhørte Oslo domkapitel, men kom på 1400-tallet under Nonneseter kloster. Navnet er kjent fra 1500-tallet, men er ikke sikkert forklart. Kronen solgte gården 1662, og 1672 overtok oppsitteren Halvor Toressøn Grimelund. Gården er helt utparsellert. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Wispomkring, Pissering, Sadelmakerbråten (Slemdalsveien 25), Gullerud, og Slemdalbråten. De to siste lå trolig ved nåværende Skogryggveien.
Under den annen verdenskrig kom Grimelund gård til å spille en viktig rolle. I det gamle våningshuset i det fint bevarte gårdsanlegget ble det sommeren 1941 holdt flere viktige møter. Mennene som møttes her fikk senere navnet «Kretsen,» og kom til å spille en sentral rolle i den sivile motstandskampen. Deltagerne var: høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn, finansrådmann i Oslo Paul Hartmann, Universitetets rektor Didrik Arup Seip, overrettssakfører Tor Skjønsberg som bodde i Holmenveien 35 like i nærheten, redaktør i Morgenbladet Olaf Gjerløw, stortingsmann Carl P. Wright, høyesterettsadvokat Øystein Thommesen, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, nestformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen, nestformann i LO Lars Evensen og verten selv, konsul Hans Halvorsen
På tunet ble det reist nytt våningshus 1975, tilpasset de gamle husene i form, takvinkel m.m. Huset ble tildelt Treprisen 1978 (ark. Telje–Torp–Aasen).