Forskjell mellom versjoner av «Ullevålleiren»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ullevålleiren.''' Vis-à-vis [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]], på den andre siden av [[Store Ringvei|Ringveien]], ligger det nå lavblokker og rekkehus fra 1950-årene med adresser til [[Nils Bays vei|Nils Bays vei.]] På dette området som tidligere ble kalt ''Kujordet'', anla tyskerne under krigen en av sine store brakkeleirer. Den bestod av 30 brakker, hadde en aksial plan og inngang fra Ringveien. Lengst nord i leirområdet, ved [[Konvallveien]], ble det anlagt et stort, underjordisk tilfluktsrom. I leiren bodde soldater fra flere tyske avdelinger, blant annet fra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen ''Organisation Todt'', dette inkluderte en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte en såkalt ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303''. Leiren ble også brukt av det tyske ''Ordnungspolizei'', en politiavdeling som blant annet hadde vakttjeneste i Oslo havn, ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Åkebergveien]]. Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to ca. 27 m høye antennemaster. De stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på [[Victoria terrasse]]. På den andre siden av veien, på Bergbanen, var det biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler. | + | '''Ullevålleiren.''' Vis-à-vis [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]], på den andre siden av [[Store Ringvei|Ringveien]], ligger det nå lavblokker og rekkehus fra 1950-årene med adresser til [[Nils Bays vei|Nils Bays vei.]] På dette området som tidligere ble kalt ''Kujordet'', anla tyskerne under krigen en av sine store brakkeleirer. Den bestod av 30 brakker, hadde en aksial plan og inngang fra Ringveien. Lengst nord i leirområdet, ved [[Konvallveien]], ble det anlagt et stort, underjordisk tilfluktsrom. I leiren bodde soldater fra flere tyske avdelinger, blant annet fra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen ''Organisation Todt'', dette inkluderte en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte en såkalt ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303''. Leiren ble også brukt av det tyske ''Ordnungspolizei'', en politiavdeling som blant annet hadde vakttjeneste i Oslo havn, ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Åkebergveien]]. Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to ca. 27 m høye antennemaster. De stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på [[Victoria terrasse]]. På den andre siden av veien, på [[Bergbanen]], var det biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler. |
Etter at leiren var frigjort og tømt for tyske soldater, rykket en bataljon av [[Garden|H.M. Kongens Garde]] og norske politisoldater fra Sverige inn i leiren. Høsten 1945 begynte gardekompanier å bli overflyttet til [[Husebyleiren|Huseby]], mens det ble utført større bygningsmessige arbeider i leiren. I første omgang brukte man leiren til innkvartering av hjemvendte og hjemvendtes familier fra Sverige, Storbritannia og USA. I november var det ønske om utbedring av brakke 17, der kvinnelige ansatte ved kontorer og staber i Oslo var innkvartert. Dette ble imidlertid avslått, da brakken var i ferd med å bli frigitt. I begynnelsen av 1946 var hele gardebataljonen blitt overflyttet til [[Husebyleiren]]. I mars dette året kom det et rundskriv om istandsettelse av flere leire, blant annet denne, så det var tydelig at man da så for seg en videre bruk av dem. Når rivingen av leiren startet, er usikkert. | Etter at leiren var frigjort og tømt for tyske soldater, rykket en bataljon av [[Garden|H.M. Kongens Garde]] og norske politisoldater fra Sverige inn i leiren. Høsten 1945 begynte gardekompanier å bli overflyttet til [[Husebyleiren|Huseby]], mens det ble utført større bygningsmessige arbeider i leiren. I første omgang brukte man leiren til innkvartering av hjemvendte og hjemvendtes familier fra Sverige, Storbritannia og USA. I november var det ønske om utbedring av brakke 17, der kvinnelige ansatte ved kontorer og staber i Oslo var innkvartert. Dette ble imidlertid avslått, da brakken var i ferd med å bli frigitt. I begynnelsen av 1946 var hele gardebataljonen blitt overflyttet til [[Husebyleiren]]. I mars dette året kom det et rundskriv om istandsettelse av flere leire, blant annet denne, så det var tydelig at man da så for seg en videre bruk av dem. Når rivingen av leiren startet, er usikkert. | ||
Revisjonen fra 21. nov. 2018 kl. 13:10
Ullevålleiren. Vis-à-vis Ullevaal stadion, på den andre siden av Ringveien, ligger det nå lavblokker og rekkehus fra 1950-årene med adresser til Nils Bays vei. På dette området som tidligere ble kalt Kujordet, anla tyskerne under krigen en av sine store brakkeleirer. Den bestod av 30 brakker, hadde en aksial plan og inngang fra Ringveien. Lengst nord i leirområdet, ved Konvallveien, ble det anlagt et stort, underjordisk tilfluktsrom. I leiren bodde soldater fra flere tyske avdelinger, blant annet fra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen Organisation Todt, dette inkluderte en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte en såkalt Aussenkommando fra Stalag 303. Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjeneste i Oslo havn, ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i Åkebergveien. Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to ca. 27 m høye antennemaster. De stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på Victoria terrasse. På den andre siden av veien, på Bergbanen, var det biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler.
Etter at leiren var frigjort og tømt for tyske soldater, rykket en bataljon av H.M. Kongens Garde og norske politisoldater fra Sverige inn i leiren. Høsten 1945 begynte gardekompanier å bli overflyttet til Huseby, mens det ble utført større bygningsmessige arbeider i leiren. I første omgang brukte man leiren til innkvartering av hjemvendte og hjemvendtes familier fra Sverige, Storbritannia og USA. I november var det ønske om utbedring av brakke 17, der kvinnelige ansatte ved kontorer og staber i Oslo var innkvartert. Dette ble imidlertid avslått, da brakken var i ferd med å bli frigitt. I begynnelsen av 1946 var hele gardebataljonen blitt overflyttet til Husebyleiren. I mars dette året kom det et rundskriv om istandsettelse av flere leire, blant annet denne, så det var tydelig at man da så for seg en videre bruk av dem. Når rivingen av leiren startet, er usikkert.
Nå er det, bortsett fra tilfluktsrommet, ingen spor igjen av leiren.