Forskjell mellom versjoner av «Lambertseterleiren»

Nåværende revisjon fra 22. sep. 2019 kl. 11:45

Lambertseterleiren, tysk militærleir anlagt på 240 dekar av Lambertseter gårds eiendom mellom Lambertseterveien og Raschs vei. Tyskerne kalte leiren Lager Nordstrand; den stod ferdig tidlig i 1941, og bestod av 42 større og 14 mindre brakker samt en del ammunisjonsskur på Lambertseter-jordene. Leiren var dermed en av de aller største i Oslo-området. Den hadde blant annet 16 mannskapsbrakker med plass til 90 mann i hver, fire spisebrakker, en offisersbrakke, ni latrinebrakker, ni stallbygninger med plass til 545 hester, syv store garasjer med plass til 150 biler, en låve, to hesteskosmier og en kontorbrakke. Dette var en såkalt gjennomgangsleir for avdelinger som var på vei til andre steder, blant annet Finland og Østfronten. Leiren var delt omtrent i to med mannskapsbrakkene i nord og stallbygningene og de store garasjene i sør. Lengst sør lå kantine og oppstillingsplass. I september 1944 ble det bestilt metall til bygging av underjordiske ganger.

Etter frigjøringen overtok britiske tropper leiren. Høsten 1945 ble det utført omfattende bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Nordstrand Camp. Leiren ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 24. desember 1945, og 11. januar 1946 ble Vaktbataljon 6 overflyttet hit fra Gaustadleiren og Blindern forlegning. I august dette året ble leiren frigitt av de militære. To offiserstømmerhytter var av interesse for Sosialdepartementet, mens Aker kommune fikk innredet 150 leiligheter i mannskapsbrakkene. De første 112 familiene flyttet inn dette året, og barna som bodde her, gikk på Bekkelaget skole. I 1947 ble en del av leiren disponert av Telegrafstyrets militærkontor og Hærens samband. Etter hvert som Lambertseterutbyggingen skjøt fart utover i 1950-årene og Lambertseterbanen skulle anlegges, startet rivingen av brakkene samt Karlsrud gård som hadde blitt liggende inne i leirområdet. Gården ble revet 1955, og banen åpnet 1957. Lenge var en av de laftede offisersbrakkene bevart og brukt som barnehage. Den ble tatt i bruk til dette formålet i 1951. Den lå like ved Lambertseter videregående skole, men nå er også denne siste resten av leiren revet. Bortsett fra et tilsvarende hus som er om- og påbygd som en del av en villa i Oberst Rodes vei 19b, er det nå ingenting igjen av den store Lager Nordstrand.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Lambertseterleiren''', tysk militærleir anlagt på 240 dekar av [[Lambertseter (gård)|Lambertseter gårds]] eiendom mellom [[Lambertseterveien]] og [[Raschs vei]]. Tyskerne kalte leiren ''Lager Nordstrand''; den stod ferdig tidlig i 1941, og bestod av 42 større og 14 mindre brakker samt en del ammunisjonsskur på Lambertseter-jordene. Leiren var dermed en av de aller største i Oslo-området. Den hadde blant annet 16 mannskapsbrakker med plass til 90 mann i hver, fire spisebrakker, en offisersbrakke, ni latrinebrakker, ni stallbygninger med plass til 545 hester, syv store garasjer med plass til 150 biler, en låve, to hesteskosmier og en kontorbrakke. Dette var en såkalt gjennomgangsleir for avdelinger som var på vei til andre steder, blant annet Finland og Østfronten. Leiren var delt omtrent i to med mannskapsbrakkene i nord og stallbygningene og de store garasjene i sør. Lengst sør lå kantine og oppstillingsplass. I september 1944 ble det bestilt metall til bygging av underjordiske ganger.
-Etter frigjøringen overtok britiske tropper leiren. Høsten 1945 ble det utført omfattende bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Nordstrand Camp. Leiren ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 24. desember 1945, og 11. januar 1946 ble Vaktbataljon 6 overflyttet hit fra [[Gaustadleiren]] og [[Blindern Studenterhjem|Blindern forlegning]]. I august dette året ble leiren frigitt av de militære. To offiserstømmerhytter var av interesse for Sosialdepartementet, mens Aker kommune fikk innredet 150 leiligheter i mannskapsbrakkene. De første 112 familiene flyttet inn dette året, og barna som bodde her, gikk på [[Bekkelaget skole]]. I 1947 ble en del av leiren disponert av Telegrafstyrets militærkontor og Hærens samband. Etter hvert som [[Lambertseter (strøk)|Lambertseterutbyggingen]] skjøt fart utover i 1950-årene og [[Lambertseterbanen]] skulle anlegges, startet rivingen av brakkene samt [[Karlsrud (strøk)|Karlsrud gård]] som hadde blitt liggende inne i leirområdet. Gården ble revet 1955, og banen åpnet 1957. Lenge var en av de laftede offisersbrakkene bevart og brukt som barnehage. Den ble tatt i bruk til dette formålet i 1951. Den lå like ved [[Lambertseter videregående skole]], men nå er også denne siste resten av leiren revet. Bortsett fra et tilsvarende hus som er om- og påbygd som en del av en villa i [[Oberst Rodes vei]] 19B, er det nå ingenting igjen av den store ''Lager Nordstrand''.
+Etter frigjøringen overtok britiske tropper leiren. Høsten 1945 ble det utført omfattende bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Nordstrand Camp. Leiren ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 24. desember 1945, og 11. januar 1946 ble Vaktbataljon 6 overflyttet hit fra [[Gaustadleiren]] og [[Blindern Studenterhjem|Blindern forlegning]]. I august dette året ble leiren frigitt av de militære. To offiserstømmerhytter var av interesse for Sosialdepartementet, mens Aker kommune fikk innredet 150 leiligheter i mannskapsbrakkene. De første 112 familiene flyttet inn dette året, og barna som bodde her, gikk på [[Bekkelaget skole]]. I 1947 ble en del av leiren disponert av Telegrafstyrets militærkontor og Hærens samband. Etter hvert som [[Lambertseter (strøk)|Lambertseterutbyggingen]] skjøt fart utover i 1950-årene og [[Lambertseterbanen]] skulle anlegges, startet rivingen av brakkene samt [[Karlsrud (strøk)|Karlsrud gård]] som hadde blitt liggende inne i leirområdet. Gården ble revet 1955, og banen åpnet 1957. Lenge var en av de laftede offisersbrakkene bevart og brukt som barnehage. Den ble tatt i bruk til dette formålet i 1951. Den lå like ved [[Lambertseter videregående skole]], men nå er også denne siste resten av leiren revet. Bortsett fra et tilsvarende hus som er om- og påbygd som en del av en villa i [[Oberst Rodes vei]] 19b, er det nå ingenting igjen av den store ''Lager Nordstrand''.
 [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 [[Kategori:Militære anlegg]]
+[[Kategori:Bydel Nordstrand]]