Forskjell mellom versjoner av «Moløkken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Opprinnelig den sørligste delen av gården Bjølsen. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regu...")
 
(geotag)
 
(6 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Opprinnelig den sørligste delen av gården Bjølsen. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (senere kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordsgata) Og tre gater nordvest-sørøst: Konsvingergata, Mogata og Hortensgata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.
+
'''Moløkken,''' opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen gård]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene.]] Løkken ble antakelig utskilt noe før 1860 og utbygd med små trehus nord for [[Arendalsgata]] i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Den ble regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: [[Grimstadgata]], [[Kristiansands gate]], [[Mossegata]] (fra 1941 kalt [[Skiensgata]]), [[Drøbakgata]] og [[Stavangergata]] (senere kalt [[Sandefjordgata]]). Og tre gater nordvest-sørøst: [[Kongsvingergata]], [[Mogata]] og [[Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata).  
  
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem (Kristiansandsgata, Tønsberggata og Sandefjordsgata) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området., bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt Arne Gjestis plass.
+
Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom [[Mogata]] og [[Kongsvingergata]]. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem ([[Kristiansands gate]], [[Tønsberggata]] og [[Sandefjordgata]]) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av [[OBOS]] nordvest i området, bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag.
  
[[Bjølsenborgen]], [[Voldsløkka]]
+
En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom [[Kristiansands gate]] og [[Drøbakgata]] ble sanert og bebygd med ''Sagene terrasse'' og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant [[Skiensgata]] og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt [[Arne Gjestis plass]].
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Løkker]]
 
+
[[Kategori:Strøk]]
[[Mogata]]
+
[[Kategori:Bydel Sagene]]
 +
{{#coordinates:primary|59.939190|10.752834|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 3. des. 2019 kl. 14:19

Moløkken, opprinnelig den sørligste delen av Bjølsen gård, bydel Sagene. Løkken ble antakelig utskilt noe før 1860 og utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Den ble regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (fra 1941 kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordgata). Og tre gater nordvest-sørøst: Kongsvingergata, Mogata og Hortengata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata).

Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.

Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem (Kristiansands gate, Tønsberggata og Sandefjordgata) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt Arne Gjestis plass.