Forskjell mellom versjoner av «Enerhaugens Samfund»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Enerhaugen Samfund''', [[Smedgata]] 38 | + | '''Enerhaugen Samfund''', [[Smedgata]] 38, Oslos eldste bedehus, innviet 31. mars 1851. Samfundet var også navnet på Norges første arbeiderforening, stiftet på kirkelig grunn (1850). Huset ble revet på 1960-tallet ved saneringen av [[Enerhaugen]]. Forsamlingslokalet (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse arbeiderforeningen med samme navn (stiftet «paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes» som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank ([[Spareskillingsbanken]] som etterhvert vokste til en allmenn bank), var startpunktet for [[Oslo Samvirkelag|Samvirkelaget]] og drev bibliotekvirksomhet. Virksomheten omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen. |
Enerhaugen Samfund ble også starten på [[Grønland kirke|Grønland]] menighet, og starten på [[Kirkens Bymisjon]] som organisasjonen 1855 ble innlemmet i. | Enerhaugen Samfund ble også starten på [[Grønland kirke|Grønland]] menighet, og starten på [[Kirkens Bymisjon]] som organisasjonen 1855 ble innlemmet i. | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] |
Revisjonen fra 5. jan. 2020 kl. 15:35
Enerhaugen Samfund, Smedgata 38, Oslos eldste bedehus, innviet 31. mars 1851. Samfundet var også navnet på Norges første arbeiderforening, stiftet på kirkelig grunn (1850). Huset ble revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokalet (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse arbeiderforeningen med samme navn (stiftet «paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes» som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank (Spareskillingsbanken som etterhvert vokste til en allmenn bank), var startpunktet for Samvirkelaget og drev bibliotekvirksomhet. Virksomheten omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen.
Enerhaugen Samfund ble også starten på Grønland menighet, og starten på Kirkens Bymisjon som organisasjonen 1855 ble innlemmet i.