Forskjell mellom versjoner av «Huk»

Revisjonen fra 25. feb. 2020 kl. 13:15

Hukodden i omtrent 1934. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Huk er et av Oslos mest populære badesteder. Foto: Grzegorz Wysocki / Creative Commons

Huk, parkområde og badested (Hukodden) lengst sør på Bygdøy, kjøpt av Aker kommune 1921. Dette er et av Oslos mest populære friområder, og det ble utvidet med strand på østsiden 2006. På området finnes skulpturene «Large Arch» (1963–69) av Henry Moore og «Ikaros» av Anne Sofie Døhlen (1965). Det er naturiststrand på en tange nordvest for Hukodden, den består av to opprinnelige eiendommer, en i nordvest som tilhørte Wilhelm Jordan (Strømsborgveien 49) og en litt sør for denne, nærmest Maurtubukta/Hukodden kalt «Helsebot» (Strømsborgveien 51). Den var eid av Else og Carl Petter (Pelle) Swensson frem til ca. 1983–84 da den ble solgt til kommunen. Huset ble da revet, men i garasjen står fortsatt. Det var også et badehus med brygge ytterst på pynten, et yndet fotoobjekt. Huset var rekvirert av tyskerne under krigen.

Ved den populære badestranden på Huk hadde Oslo Luftvern et av sine fem luftvernbatterier før krigen. Det bestod av gammeldagse 7,5 cm kanoner og Colt-mitraljøser. Batteriet var plassert her for å forsvare Fornebu, og det var i bruk 9. april. Senere formodentlig oppgradert av tyskerne. Hele Huk-området ble gjerdet inn da Quisling fikk sin residens på «Gimle» (Villa Grande) og oppført sitt store badehus ved stranden. Her var også en tømmerhytte på 15 m², antagelig en vaktstue, den ble solgt i juli 1946. Avstengningen av Huk-området førte til at Paradisbukta ble en meget godt besøkt strand på fine sommerdager i krigsårene.

På Huk anla kommunen en campingplass kalt Huk Camping ikke lenge etter frigjøringen. Campingplassen lå i det lille dalsøkket vest- og nordover fra den såkalte «Bakkevillaen» i Schiøtts vei 8, men den ble nedlagt da Bogstad Camping og Ekeberg Camping ble anlagt rundt 1960.

Quislings badehus er nå «Hukodden Strandrestaurant» med adresse Strømsborgveien 46. Bygdøy-bussen har endestasjon på Huk.

Huk naturminne. Ytterst på Huk ble et 42 daa stort areal 15. jan. 1988 fredet som geologisk naturminne. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Huk naturminne omfatter kystområdene og friområdet, samt noen private strandarealer lenger vest.

Naturminnet omfatter i hovedsak karakteristiske bergartsavsetninger fra den geologiske perioden ordovicium. Lokaliteten er forsket i og beskrevet fra langt tilbake på 1800-tallet. Den er svært viktig for undervisning og forskning.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:1137 Fra Hukodden, Oslo, ca 1934 (8529814013).jpg|miniatyr|600x600pk|Hukodden i omtrent 1934. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ Creative Commons]]]
 [[Fil:Huk, Oslo - square.jpg|miniatyr|600x600px|Huk er et av Oslos mest populære badesteder. Foto: Grzegorz Wysocki / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
-'''Huk''', parkområde og badested (Hukodden) lengst sør på [[Bygdøy]], kjøpt av Aker kommune 1921. Dette er et av Oslos mest populære friområder, og det ble utvidet med strand på østsiden 2006. På området finnes skulpturene «Large Arch» (1963–69) av Henry Moore og «Ikaros» av Anne Sofie Døhlen (1965). Det er naturiststrand på en tange nordvest for Hukodden, i den tidligere hagen til børstefabrikant Jordan; denne villaen er revet, men garasjen er fremdeles bevart.
+'''Huk''', parkområde og badested (Hukodden) lengst sør på [[Bygdøy]], kjøpt av Aker kommune 1921. Dette er et av Oslos mest populære friområder, og det ble utvidet med strand på østsiden 2006. På området finnes skulpturene «Large Arch» (1963–69) av Henry Moore og «Ikaros» av Anne Sofie Døhlen (1965). Det er naturiststrand på en tange nordvest for Hukodden, den består av to opprinnelige eiendommer, en i      nordvest som tilhørte Wilhelm Jordan ([[Strømsborgveien]] 49) og en litt sør for denne, nærmest Maurtubukta/Hukodden kalt «Helsebot» (Strømsborgveien 51). Den var eid av Else og Carl Petter (Pelle) Swensson frem til ca. 1983–84 da den ble solgt til kommunen. Huset ble da revet, men i garasjen står fortsatt. Det var også et badehus med brygge ytterst på pynten, et yndet fotoobjekt. Huset var rekvirert av tyskerne under krigen.
-Her ved den populære badestranden hadde Oslo Luftvern et av sine fem luftvernbatterier før krigen. Det bestod av gammeldagse 7,5 cm kanoner og Colt-mitraljøser. Batteriet var plassert her for å forsvare Fornebu, og det var i bruk 9. april. Senere formodentlig oppgradert av tyskerne. Hele Huk-området ble gjerdet inn da Quisling fikk sin residens på «Gimle» ([[Villa Grande]]) og oppført sitt store badehus ved stranden. Her var også en tømmerhytte på 15 m<sup>2</sup>, antagelig en vaktstue, den ble solgt i juli 1946. Avstengningen av Huk-området førte til at [[Paradisbukta]] ble en meget godt besøkt strand på fine sommerdager i krigsårene.
+Ved den populære badestranden på Huk hadde Oslo Luftvern et av sine fem luftvernbatterier før krigen. Det bestod av gammeldagse 7,5 cm kanoner og Colt-mitraljøser. Batteriet var plassert her for å forsvare Fornebu, og det var i bruk 9. april. Senere formodentlig oppgradert av tyskerne. Hele Huk-området ble gjerdet inn da Quisling fikk sin residens på «Gimle» ([[Villa Grande]]) og oppført sitt store badehus ved stranden. Her var også en tømmerhytte på 15 m<sup>2</sup>, antagelig en vaktstue, den ble solgt i juli 1946. Avstengningen av Huk-området førte til at [[Paradisbukta]] ble en meget godt besøkt strand på fine sommerdager i krigsårene.
 På Huk anla kommunen en campingplass kalt ''Huk Camping'' ikke lenge etter frigjøringen. Campingplassen lå i det lille dalsøkket vest- og nordover fra den såkalte «Bakkevillaen» i [[Schiøtts vei]] 8, men den ble nedlagt da [[Bogstad Camping]] og [[Ekeberg Camping]] ble anlagt rundt 1960.