Forskjell mellom versjoner av «Sportsklubben Vidar»
m (Trond flyttet siden Vidar til Sportsklubben Vidar) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Vidar | + | '''Sportsklubben Vidar''' ble stiftet 1. september 1919. Klubbfarger er rødt og hvitt. Klubben er i dag en ren friidrettsklubb, men var fra starten en ski- og fotballklubb og drev tidligere også med bueskyting, triathlon og andre idretter. Klubben holdt til i området rundt [[Fredensborgveien]] og trente på [[Tullinløkka]]. Den var med i [[Arbeidernes Idrettsforbund|Arbeidernes Idrettsforbund (AIF)]] fra oppstarten i 1925. Vidar arrangerte sitt første skirenn i 1926 og arrangerte fra 1933 Vidarløpet (se nedenfor). |
| − | + | Vidar har vunnet eliteklassen for kvinner i [[Holmenkollstafetten]] 1987, 1991–1992, 1996, 2000, 2002, 2004, 2006 og 2008–2015. Vidar arrangerer [[Oslo Maraton]] og – i samarbeid med [[Tjalve]] og [[BUL]] (Bislett Alliansen) – store internasjonale friidrettsstevner (Bislett Games). Vidar arrangerte 1984–2003 [[Grete Waitz-løpet]], et mosjonsløp for kvinner. Vidar arrangerer også motbakkeløpet [[Tryvann opp]]. | |
| − | + | Kjente medlemmer: Grete Waitz (blant annet VM-gull i maraton 1983), Terje Pedersen (satte 1964 verdensrekord i spyd på Bislett med 91,72 m), Jan Gulbrandsen (12 NM), Per Erling Olsen, Atle Douglas, Hanne Haugland (VM i høyde 1997), Mette Bergmann, Jim Svenøy og den dobbelte OL-vinner Andreas Thorkildsen. | |
| − | + | ==== Vidarløpet ==== | |
| + | Sportsklubben Vidar arrangerte sitt første skirenn i 1926 og arrangerte 1933–1993 Vidarløpet, et turrenn på ca. 35 km gjennom [[Nordmarka]]. Det første Vidarløpet ble avviklet 19. mars 1933 etter initiativ av Reidar Evensen. De første årene gikk rennet fra Harestuvannet til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]], senere var strekningen Stryken–[[Sognsvann]] den mest brukte traseen. Vidarløpet var verdens største turrenn i perioden 1938–1961; i 1961 gikk Vasaloppet forbi i antall deltakere. Det var også populært blant publikum. I 1940, bare noen uker før krigsutbruddet, skal det ha vært 50 000 tilskuere langs løypa. Dette året ble også Vidarløpet åpnet for alle, ikke bare medlemmene av AIF. De siste årene ble rennet arrangert på Lygna på grunn av de dårlige snøforholdene i [[Oslomarka]]. Det siste Vidarløpet ble arrangert i 1993. | ||
[[Kategori:Idrettslag]] | [[Kategori:Idrettslag]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. mai 2020 kl. 18:19
Sportsklubben Vidar ble stiftet 1. september 1919. Klubbfarger er rødt og hvitt. Klubben er i dag en ren friidrettsklubb, men var fra starten en ski- og fotballklubb og drev tidligere også med bueskyting, triathlon og andre idretter. Klubben holdt til i området rundt Fredensborgveien og trente på Tullinløkka. Den var med i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) fra oppstarten i 1925. Vidar arrangerte sitt første skirenn i 1926 og arrangerte fra 1933 Vidarløpet (se nedenfor).
Vidar har vunnet eliteklassen for kvinner i Holmenkollstafetten 1987, 1991–1992, 1996, 2000, 2002, 2004, 2006 og 2008–2015. Vidar arrangerer Oslo Maraton og – i samarbeid med Tjalve og BUL (Bislett Alliansen) – store internasjonale friidrettsstevner (Bislett Games). Vidar arrangerte 1984–2003 Grete Waitz-løpet, et mosjonsløp for kvinner. Vidar arrangerer også motbakkeløpet Tryvann opp.
Kjente medlemmer: Grete Waitz (blant annet VM-gull i maraton 1983), Terje Pedersen (satte 1964 verdensrekord i spyd på Bislett med 91,72 m), Jan Gulbrandsen (12 NM), Per Erling Olsen, Atle Douglas, Hanne Haugland (VM i høyde 1997), Mette Bergmann, Jim Svenøy og den dobbelte OL-vinner Andreas Thorkildsen.
Vidarløpet
Sportsklubben Vidar arrangerte sitt første skirenn i 1926 og arrangerte 1933–1993 Vidarløpet, et turrenn på ca. 35 km gjennom Nordmarka. Det første Vidarløpet ble avviklet 19. mars 1933 etter initiativ av Reidar Evensen. De første årene gikk rennet fra Harestuvannet til Kjelsås, senere var strekningen Stryken–Sognsvann den mest brukte traseen. Vidarløpet var verdens største turrenn i perioden 1938–1961; i 1961 gikk Vasaloppet forbi i antall deltakere. Det var også populært blant publikum. I 1940, bare noen uker før krigsutbruddet, skal det ha vært 50 000 tilskuere langs løypa. Dette året ble også Vidarløpet åpnet for alle, ikke bare medlemmene av AIF. De siste årene ble rennet arrangert på Lygna på grunn av de dårlige snøforholdene i Oslomarka. Det siste Vidarløpet ble arrangert i 1993.