Forskjell mellom versjoner av «Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==== ''Historikk'' ==== | ==== ''Historikk'' ==== | ||
| − | Stiftelsen hadde tidligere en 100 m lang slottslignende murbygning, reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom [[Bellevue]] ([[Drammensveien]] 33/[[Bygdøy allé]] 2), arkitekt Henrik Bull | + | Stiftelsen hadde tidligere en 100 m lang slottslignende murbygning, reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom [[Bellevue]] ([[Drammensveien]] 33/[[Bygdøy allé]] 2), arkitekt Henrik Bull. Her var det plass for 50 enker eller ugifte kvinner, som fik fri bolig og et årlig rentebeløp. |
Under krigen rekvirerte tyskerne de to nederste etasjene, og pensjonærer som ikke hadde slektninger å flytte hjem til, måtte dele leilighetene i tredje etasje. Sommeren 1945 bodde fremdeles tyske mannskaper og piker her, og de brukte parken, en av byens fineste privatparker, både til avslapning og klestørk, noe som naturlig nok falt mange osloborgere tungt for brystet. | Under krigen rekvirerte tyskerne de to nederste etasjene, og pensjonærer som ikke hadde slektninger å flytte hjem til, måtte dele leilighetene i tredje etasje. Sommeren 1945 bodde fremdeles tyske mannskaper og piker her, og de brukte parken, en av byens fineste privatparker, både til avslapning og klestørk, noe som naturlig nok falt mange osloborgere tungt for brystet. | ||
Revisjonen fra 13. sep. 2020 kl. 14:49
Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, Niels Juels gate 19, opprettet 1863 av legatstifteren, skipsreder Mogens Thorsen (1730–1863), for enker og ugifte kvinner. Stiftelsen har en treetasjes boligblokk med 50 leiligheter lagt rundt et atrium, oppført 1957–58, arkitekt F. S. Platou). Beboerne er enslige kvinner fra 60 år og oppover; de må være mellom 60 og 70 år når de får plass etter å ha fått godkjent søknad om bolig her.
Historikk
Stiftelsen hadde tidligere en 100 m lang slottslignende murbygning, reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom Bellevue (Drammensveien 33/Bygdøy allé 2), arkitekt Henrik Bull. Her var det plass for 50 enker eller ugifte kvinner, som fik fri bolig og et årlig rentebeløp.
Under krigen rekvirerte tyskerne de to nederste etasjene, og pensjonærer som ikke hadde slektninger å flytte hjem til, måtte dele leilighetene i tredje etasje. Sommeren 1945 bodde fremdeles tyske mannskaper og piker her, og de brukte parken, en av byens fineste privatparker, både til avslapning og klestørk, noe som naturlig nok falt mange osloborgere tungt for brystet.
Norsk Hydro overtok eiendommen i 1956, rev det gamle anlegget og oppførte sin kontorbygning og anla Hydroparken på eiendommen. Stiftelsen fikk i vederlag ny bygning i Niels Juels gate, der det også drives barnehage.