Forskjell mellom versjoner av «Stockfleths gate»
| Linje 14: | Linje 14: | ||
'''51a–b.''' Tilhører borettslaget [[Sagene Ring]]. | '''51a–b.''' Tilhører borettslaget [[Sagene Ring]]. | ||
| − | '''52–56.''' | + | '''52–56.''' [[Det rivertzke kompleks]]. |
'''60'''. Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, her åpnet Sagene Kooperative Selskab sin annen forretning i 1913, senere Oslo Samvirkelag avd. 19, nå et eiendomsmeglerkontor. | '''60'''. Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, her åpnet Sagene Kooperative Selskab sin annen forretning i 1913, senere Oslo Samvirkelag avd. 19, nå et eiendomsmeglerkontor. | ||
Revisjonen fra 3. apr. 2021 kl. 09:50
Stockfleths gate, Sagene, bydel Sagene, fra snuplass nord for Griffenfeldts gate til Kierschows gate. Oppkalt 1879 etter sogneprest Nils Vibe Stockfleth (1787–1866), som oversatte Bibelen til samisk og utgav norsk-samisk ordbok.
Bygninger m.m.:
36–50. Utgjør sammen med Thurmanns gate 15 et treetasjes boligkompleks bygd av Kristiania/Oslo kommune 1925, ett av de fire Vøyenvoll-kompleksene (se Vøyenvollen), 73 leiligheter og tidligere to butikker, den ene av dem var Oslo Samvirkelag avd. 24, nedlagt allerede i 1933. Senere holdt Vøyenvollen kjøtt- og kolonialforretning til her, nå eiendomsmeglerkontor. Kommunen var eier til 1954, da ble leilighetene solgt til beboerne, nå Vøientunet borettslag.
44B. Arkitekt Rivertz’ plass, tidligere Ivar Aasens plass. Lekeplass med grusdekke. Plassen som tidligere hadde en fotballbane, ble under krigen brukt som parkeringsplass for Organisation Todt.
35–49. Leiegårder som tilhører to av Vøyenvoll-kompleksene, oppført 1917–19 (ark. Harald Aars). Fjørtofts gate går mellom de to kompleksene gjennom en portal. Leilighetene i kvartalene ble solgt til beboerne i 1951, nå Vøyenvollen borettslag med 183 leiligheter fordelt på 22 oppganger. Bygningene, som er bevaringsverdige, hadde en periode sprosseløse vinduer, noe som endret fasadene på en uheldig måte. En ny vindusutskifting har gjort at bygningene igjen tar seg fint ut.
49. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Thurmanns gate, oppført 1917-19. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske hjelpearbeideren Salomon Levinson (f. 1889), gift med Jette Johanne (f. Levinson 1887). De hadde seks barn: Ester (f. 1912) som var gift med Julius Selikowitz og bodde i Kongleveien 53, Simon Mauritz (f. 1913) som var lagerekspeditør, Herman (f. 1918) som var bygningssnekker, Anna (f. 1919) som var syerske, Jenny (f. 1921) som var ekspeditrise og Dina Rosa (f. 1924) som var fabrikkarbeiderske på et veveri. Sammen med sønnene Simon og Herman og døtrene Anna og Dina ble Salomon og Jette Levinson deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Salomon Levinson, hans kone og de to døtrene drept i gasskammer. Herman døde 18. januar 1943, når Simon døde er ikke kjent. Seks snublesteiner er satt ned i fortauet til minne om dem. Jenny giftet seg i august 1942 med engelskmannen Ilai Wulff som bodde i Hausmanns gate. Hun ble arrestert samtidig med foreldrene og søsknene, men ble ikke deportert med Donau på grunn av sin manns britiske statsborgerskap. Hun ble isteden fengslet, først på Bredtveit, deretter på Grini og senere i en rekke fengsler i flere land, før hun endte opp i fangeleiren Vittel i Frankrike, hvorfra hun til slutt ble befridd. Hun og mannen Ilai kom tilbake til Oslo i april 1946. Ester og hennes mann Julius Selikowitz kom seg over til Sverige.
51a–b. Tilhører borettslaget Sagene Ring.
52–56. Det rivertzke kompleks.
60. Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, her åpnet Sagene Kooperative Selskab sin annen forretning i 1913, senere Oslo Samvirkelag avd. 19, nå et eiendomsmeglerkontor.