Forskjell mellom versjoner av «Torshov (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (9 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Torshov Aerial 2018 (185922).jpg|miniatyr|800x800pk| | + | [[Fil:Torshov Aerial 2018 (185922).jpg|miniatyr|800x800pk|''Boligområdene vest for [[Torshovdalen]] (nedre billedkant) og rundt [[Torshovparken]] (midt i bildet) kalles [[Torshovbyen]] og er preget av store boligkomplekser, her fotografert i 2018 . Til høyre sees noen av OBOS-blokkene på [[Søndre Åsen (strøk)|Søndre Åsen]]. Den brede gaten til venstre for disse er [[Nordkappgata]]. Øverst til høyre sees de røde blokkene til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] borettslag. - Foto Tore Sætre / Creative Commons'']] |
| − | '''Torshov''', sogn og boligstrøk nord for [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]]; navn etter [[Torshov (gård)|Torshov gård]]. Langs [[Akerselva]] er det industriområde ovenfor industriområdet på [[Sagene (strøk)|Sagene]]. Lenger øst var det tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse som ble innlemmet i byen 1878. 270 daa ble kjøpt av kommunen 1916 og store boligkomplekser oppført 1917–25 ([[Torshovbyen]]). Det er også leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst. [[Torshovparken]] og [[Torshovdalen]] er friområder. Torshov ble utskilt fra [[Sagene kirke|Sagene]] som egen menighet 1930, og [[Torshov kirke]] ble innviet 1958. | + | '''Torshov''', sogn og boligstrøk nord for [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]]; navn etter [[Torshov (gård)|Torshov gård]]. Langs [[Akerselva]] er det industriområde ovenfor industriområdet på [[Sagene (strøk)|Sagene]]. Lenger øst var det tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse som ble innlemmet i byen 1878. 270 daa ble kjøpt av kommunen 1916 og store boligkomplekser oppført 1917–25 ([[Torshovbyen]]). Det er også leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst. [[Torshovparken]] og [[Torshovdalen]] er friområder. Torshov ble utskilt fra [[Sagene kirke|Sagene]] som egen menighet 1930, og [[Torshov kirke]] ble innviet 1958. |
| − | + | En rekke av gatene på Torshov er oppkalt etter norske komponiser som [[Johan Selmers gate]], [[Agathe Grøndahls gate]], [[Edmund Neuperts gate]], [[Jolly Kramer-Johansens gate]], [[Johan Svendsens gate]], [[Sæveruds plass]] og [[Edvard Griegs allé]]. | |
| + | |||
| + | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
| + | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.934818|10.765575|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 24. apr. 2021 kl. 14:42
.jpg)
Torshov, sogn og boligstrøk nord for Grünerløkka, bydel Sagene; navn etter Torshov gård. Langs Akerselva er det industriområde ovenfor industriområdet på Sagene. Lenger øst var det tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse som ble innlemmet i byen 1878. 270 daa ble kjøpt av kommunen 1916 og store boligkomplekser oppført 1917–25 (Torshovbyen). Det er også leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst. Torshovparken og Torshovdalen er friområder. Torshov ble utskilt fra Sagene som egen menighet 1930, og Torshov kirke ble innviet 1958.
En rekke av gatene på Torshov er oppkalt etter norske komponiser som Johan Selmers gate, Agathe Grøndahls gate, Edmund Neuperts gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Svendsens gate, Sæveruds plass og Edvard Griegs allé.