Kongshavn

Kongshavn med Oslofjorden bak. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Kongshavn, kaianlegg og speditørterminal nord for Sjursøya, tidligere også kjent som sted for vertshus og varieté om sommeren. Ved anlegget av veien langs den tidligere strandstrekningen fra Sjursøyovergangen og til Ekebergkaia ble det benyttet stein fra sprengningen av Sjursøya, et arbeid som ble avsluttet i 1934. Utfyllingsarbeidene i området pågikk frem til 1980. Da ble det montert en flytende ro/ro-rampe for lasting og lossing av containere, den første i sitt slag i Norden. Rampen er senere flyttet til andre deler av havna etter behov. Kongshavn speditørterminal ble tatt i bruk 1984.

Historikk.

Kong Håkon 4 Håkonsson landet i 1240 ved Kongshavn med sin del av hæren før kampene i Oslo mot hertug Skule. Navnet Kongshavn skal skrive seg fra Christian 2s besøk i 1531, da han beleiret Akershus og lå utenfor med flåten sin. Ved Kongshavn lå 19 jettegryter, som ble sprengt vekk ved anlegget av jernbanen.

Fra omkring 1750 og frem til 1830-årene var Kongshavn et godt besøkt vertshus, kjent for sitt kildevann. På midten av 1800-tallet ble anlegget delt i flere eiendommer. Øvre Kongshavn (også kalt «Kongshall») er Karlsborgveien 1. Nordre Kongshavn er Mosseveien 61. Mest kjent er Kongshavn Bad på Søndre Kongshavn, Mosseveien 69, som i 1838 ble gjort om til et forlystelsessted med bad. Størst popularitet hadde Kongshavn bad fra omkring 1900 og utover i 1920-årene, da det var en slags biscene til revyteatret på Dovrehallen i Storgata. Fra 1920 og frem til andre verdenskrig ble det spilt folkelige revyer. Scenen lå så nær jernbanelinjen at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Huset står fortsatt.