Forskjell mellom versjoner av «Enerhaugens Samfund»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Enerhaugens Samfunn.jpg|miniatyr|601x601pk|Enerhaugens Samfunn | + | [[Fil:Enerhaugens Samfunn.jpg|miniatyr|601x601pk|Enerhaugens Samfunn fotografert ca. 1925-1930 av Wardenær, Thorleif/Nasjonalbiblioteket]] |
'''Enerhaugens Samfund''', [[Smedgata]] 38, Oslos eldste bedehus, innviet 31. mars 1851. Samfundet var også navnet på Norges første arbeiderforening, stiftet på kirkelig grunn (1850). Huset ble revet på 1960-tallet ved saneringen av [[Enerhaugen]]. Forsamlingslokalet (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratus Halling i Gamle Aker for å huse arbeiderforeningen med samme navn (stiftet «paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes» som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank ([[Spareskillingsbanken]] som etterhvert vokste til en allmenn bank), var startpunktet for [[Oslo Samvirkelag|Samvirkelaget]] og drev bibliotekvirksomhet. Virksomheten omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen. | '''Enerhaugens Samfund''', [[Smedgata]] 38, Oslos eldste bedehus, innviet 31. mars 1851. Samfundet var også navnet på Norges første arbeiderforening, stiftet på kirkelig grunn (1850). Huset ble revet på 1960-tallet ved saneringen av [[Enerhaugen]]. Forsamlingslokalet (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratus Halling i Gamle Aker for å huse arbeiderforeningen med samme navn (stiftet «paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes» som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank ([[Spareskillingsbanken]] som etterhvert vokste til en allmenn bank), var startpunktet for [[Oslo Samvirkelag|Samvirkelaget]] og drev bibliotekvirksomhet. Virksomheten omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen. | ||
Nåværende revisjon fra 30. sep. 2021 kl. 12:10
Enerhaugens Samfund, Smedgata 38, Oslos eldste bedehus, innviet 31. mars 1851. Samfundet var også navnet på Norges første arbeiderforening, stiftet på kirkelig grunn (1850). Huset ble revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokalet (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratus Halling i Gamle Aker for å huse arbeiderforeningen med samme navn (stiftet «paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes» som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank (Spareskillingsbanken som etterhvert vokste til en allmenn bank), var startpunktet for Samvirkelaget og drev bibliotekvirksomhet. Virksomheten omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen.
I 1859 holdt den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius en foredragsrekke her, og inspirerte til vekkelsene de neste ti-årene. Sangene til Lina Sandell og Oscar Ahnfeldt ble også kjent gjennom Rosenius besøk.
Enerhaugen Samfund ble også starten på Grønland menighet, og starten på Kirkens Bymisjon som organisasjonen 1855 ble innlemmet i.