Forskjell mellom versjoner av «Grubbegata»
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Grubbegata,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Grensen]] til [[Fredensborgveien]]. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], inntil [[Akersgata]] ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved [[Hospitalgata]]; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den såkalte S-blokken ved [[Einar Gerhardsens plass]] ble revet, | + | '''Grubbegata,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Grensen]] til [[Fredensborgveien]]. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], inntil [[Akersgata]] ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved [[Hospitalgata]]; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. Den nordligste delen av gaten het tidligere [[Just Høegs Gade]].En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den såkalte S-blokken ved [[Einar Gerhardsens plass]] ble revet, sener ble også R 4 lenger sør og Y-blokken også revet. Gaten er nå stengt for trafikk. Mellom Grubbegata og [[Møllergata]] <nowiki/>går [[Grubbebakken]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''1–3.''' Dette var den tidligere adressen til [[Høyesteretts hus]]. Nr. '''1''' er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Frem til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her. | + | '''1–3.''' Dette var den tidligere adressen til [[Høyesteretts hus]]. Nr. '''1''' er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Frem til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her. Før det nye tinghuset ble bygd, lå det her en eldre bygård, hvor bl.a. [[S. Amundsen & Co.|S. Amundsens fargehandel]] holdt til fra 1911 til rundt 1930. |
| − | '''2–4'''. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde ''Deutsche Monatshefte i Norwegen'' sin redaksjon under krigen. | + | '''2–4'''. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde ''Deutsche Monatshefte i Norwegen'' sin redaksjon under krigen. |
| + | |||
| + | '''6.''' KFUM-huset, her har bl.a. '''[[Dagsavisen]], [[Vårt Land]]''' og [[Morgenbladet]] redaksjonslokaler. | ||
'''8.''' Her lå tidligere restaurant «Justisen», med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men «Justisen» gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i [[Møllergata]]. | '''8.''' Her lå tidligere restaurant «Justisen», med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men «Justisen» gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i [[Møllergata]]. | ||
Nåværende revisjon fra 27. jan. 2023 kl. 18:52
Grubbegata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Grensen til Fredensborgveien. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og Hammersborg, inntil Akersgata ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved Hospitalgata; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. Den nordligste delen av gaten het tidligere Just Høegs Gade.En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den såkalte S-blokken ved Einar Gerhardsens plass ble revet, sener ble også R 4 lenger sør og Y-blokken også revet. Gaten er nå stengt for trafikk. Mellom Grubbegata og Møllergata går Grubbebakken.
Bygninger m.m.:
1–3. Dette var den tidligere adressen til Høyesteretts hus. Nr. 1 er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Frem til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her. Før det nye tinghuset ble bygd, lå det her en eldre bygård, hvor bl.a. S. Amundsens fargehandel holdt til fra 1911 til rundt 1930.
2–4. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde Deutsche Monatshefte i Norwegen sin redaksjon under krigen.
6. KFUM-huset, her har bl.a. Dagsavisen, Vårt Land og Morgenbladet redaksjonslokaler.
8. Her lå tidligere restaurant «Justisen», med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men «Justisen» gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i Møllergata.
9. Høyblokken i Regjeringskvartalet. Her ligger plassen foran høyblokken der bilbomben ble detonert 22. juli 2011. Frem til 1950-årene lå det en 70 m lang toetasjes bygning i empirestil langs gaten, dette var hovedbygningen i det gamle Rikshospitalet i det som ble kalt Empirekvartalet, og ansett som et av byens fineste bygningsmiljøer. Etter at Rikshospitalet ble flyttet til Pilestredet i 1883, ble bygningene brukt til offentlige kontorer, hovedbygningen i en årrekke av Justisdepartementet, som senere fikk kontorer i høyblokken. Også under krigen, da Sverre Riisnæs var justisminister, holdt Justisdepartementet til her. Bygningen ble revet i 1954.
19. Krist kirkegård og, på andre siden av gaten, Kristparken. Det opprinnelige kirkegårdsarealet ble delt i to ved fremføringen av Grubbegata til Fredensborgveien.